Årets eventyr nærmer seg

Årets eventyr
Bali 2013

Hvert år åpner det seg nye muligheter for å oppleve ett eventyr. Første januar deiser det inn 25 nye feriedager på feriekontoen, og med vissheten om at juni kommer med null i skattetrekk og noen tusenlapper ekstra i utbetaling, kan man planlegge sin egen drømmereise, sitt eget eventyr.

Årets eventyr
Klar for eventyr

Jeg elsker virkelig planleggingen, drømmene, prosessen med å «bli kjent med» et nytt reisemål. Inspirasjonen kommer via et TV-program, et reisemagasin, en film… Jeg har innsett at drømmer kan bli virkelige, man kan gjøre dem virkelige.

Årets eventyr
Politibil på Bali

Årets reisemål er Indonesia. Vi har vært i Indonesia før – på Bali. Denne gangen skal besøke flere av Indonesias 17.508 øyer, nærmere bestemt Borneo (eller Kalimantan som den indonesiske delen av Borneo heter), Java, Sulawesi og Bali. Vi tenkte at vi skulle ta en

Årets eventyr
Borneo 2015

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

utflukt fra Bali til Lombok, men der har det vært to kraftige jordskjelv de siste to ukene, så vi får vurdere nærmere når vi er på Bali.

Når årets eventyr nå nærmer seg med stormskritt (fem dager igjen) og snart er blitt til virkelighet, må jeg ærlig innrømme at fantasien og drømmene får ny næring. Tankene går til neste ferie. Hva skal vi gjøre neste sommer?

Neste sommer

Jeg fikk omsider trumfet gjennom at vi MÅ ha en tur til New York. Vi kan ikke ha reist verden rundt uten å ha vært i New York. Vi drar dit i november. Peter holdt igjen lenge, men ga seg til slutt (jeg har vel mast i to år). Til gjengjeld

Åerets eventyr
Seiling

krever han at han skal bestemme neste års reisemål. Og hvor vil Peter? Jo han vil seile i Stillehavet, inspirert av den danske familien Erichsen, som seiler jorden rundt på tre år i serien Ekspedisjonen – Kurs mod fjerne kyster.  Vi kan ikke seile, og vi kan ikke reise jorden rundt. Men vi kan besøke noen av de stedene familien Erichsen besøkte, med hjelp av en som kan seile båten for oss.  Letingen starter. Fransk Polynesia? Vanuatu? Tahiti? Eller kanskje Hawaii? Tiden vil vise hva vi velger, og om det blir seiling.

Årets eventyr
Pakking

Det er jo bare fem dager igjen. Det er mye som skal med – både praktisk, lett og pent tøy. Kikkerter, kameraer, ladere, trekkingsko, pensko, hodelykter, regnponchoer,

Årets eventyr
På vei til regnskogen

Macen, sekker, parfymer, myggspray, malariatabletter, negllakk, pass, flybilletter, oversikt over reisen, utskrifter av hotellbestillinger… Nå må vi pakke!

 

Madrid – resten

Madrid igjen
Hjemme på Fornebu

Tiden fra vi kom hjem fra Madrid har vært fylt med jobb og jeg fikk aldri skrevet noen ordentlig avslutning på Madridturen. Jeg begynte i ny jobb 1. mai og ble kastet rett ut i medarbeidersamtaler, lønnsforhøyelser og halvårsavslutning.

Men man skal alltid fullføre det man har startet og derfor skriver jeg om de siste dagene i Madrid her.

Dag tre i Madrid

Vi var aklimatisert. Frokosten skulle inntas på en restaurant på Gran Via. Vi visste hvor vi skulle gå. Trengte ikke nøle, trengte ikke se på kartet.

Madrid igjen
Palacio Real

Frokosten var  spansk omelett og flauta med Iberico skinke, kaffe og ferskpresset appelsinjus. Etter en time i solen, gikk vi og kjøpte billetter til Hop on hop off. Hop on hop off er en enkel måte å se de viktigste severdighetene i en by på. Vi passerte Puerta Alcala, Banco de Espanha, Palacio Real, Plaza Mayor. Mercado de San Miguel, forbi Pradomuseet, Puerta del Sol. Da vi kom til «vår» gate, Gran Via, hoppet vi av. Lunsj sto for tur. Truende skyer på himmelen. Så kom regnet. Jeg kjøpte en paraply. Peter skulle som vanlig ikke gå under med meg. «Jeg tåler da vann», var hans kommentar, for så å stikke hodet inn under paraplyen likevel.

Madrid igjen
Kråkebolle til lunsj

Dagens lunsj skulle inntas på Mercado de San Miguel, Madrids fantastiske matmarked med spanske, og andre Middelhavsdelikatesser, viner, Cava, øl og sangria. Vi gikk fra disk til disk og nøt pinxos med gambas, laks og skinke, verdens mykeste bøffelmozarella og krabbesalat med sjøgress. Vi spiste kroketter, kråkeboller og fantastiske oster. Vi drakk cava og sangria.

Madrid igjen
Krabbetartar

Mellom munnfullene, klaget Peter over uskarpe bilder tatt med mobiltelefonen. Den er to år og det er på tide å bytte den ut. Jeg tok likevel en titt på den og oppdaget at plasten fremdeles satt på linsen… Straks tok gubben skarpere bilder! Hva kan man si…?

Regnet ga seg og vi kunne gå ut i gatene igjen og tilbake til hotellet.

Madrid igjen
Sangria

Etter et par-tre timer på rommet med bloggskriving og bilderedigering, gikk vi ut i en av sidegatene til hotellet. Der fant vi et tapassted med flere spanjoler enn turister. Sangria og tapas; batatas bravas, kroketter, Ibericoskinke, Manchegoost. God stemning i restauranten.

Dag fire i Madrid

Ny dag, nye muligheter. Værmeldingen viste regn. Solen skinte fra skyfri himmel. Vi gikk bortover Gran Via. På fortauet utenfor HM hadde det samlet seg en menneskemengde. Det var en demonstrasjon mot HMs utnyttelse av arbeidskraft i utviklingsland.

Madrid igjen
Galleria de Arte David Bardia

Flautas, appelsinjuice og kaffe til frokost. I dag ville vi ta livet med ro, vandre gatelangs i Madrid og besøke galleriet der en kubanske kunstneren Ernesto Villanueva stilte ut sine bilder i 2015. Ernesto Villanueva er en kunstner vi kom i kontakt med i hans galleri på Obispo, shoppinggaten i Havana, Cuba. Dessverre var galleriet stengt og ingen av Villanuevas bilder var utstilt der lenger.

Madrid igjen
Lokal bar

Vi satt på en lokal pub og drakk øl. Her fikk man ikke peanøtter til ølen, men stekte poteter og chorizo.  Et annet sted fikk vi en liten skål paella til vinen.

Dagen ble avsluttet på steakhouse med en skikkelig bakt potet til!

Dag fem i Madrid

Prado
Madrid igjen
Prado

Frokost med skinke og ost, kaffe og ferskpresset appelsinjuice. Denne dagen sto Prado for tur. Prado museet er enormt, det var langt mer enn vi kunne overkomme på en dag. Her er utstilte verk av Goya, Rembrandt, Rafael og mange fler. Vi jaktet på bildet, Las Meninas av Diego Velazques, som er inspirasjonen til kunstinstallasjonene Las Meninas som består av over 80 figurer dekorert av kulturpersonligheter i Spania.

Lunsjen på fortausrestaurant; burger med chips og guacamole.

Madrid igjen
La Menina

Etter lunsj fortsatte jakten på flere Las Meninas. Vi fant mange, men langt fra alle.  På Puerta del Sol, Madrids midtpunkt (0 km til sentrum) ,  står Madrids byvåpen, Bjørnen og jordbærtreet. Plassen er alltid full av folk; tursiter, jøglere, selgere og lommetyver (de hørte vi bare om).

Madrid igjen
Gatelangs

Den siste kvelden i Madrid, tilbragte vi i området rundt Plaza Mayor. Mange turistfeller, men også mange hyggelige steder. Vi fant et lite sted og spiste… tapas!

Den siste dagen i Madrid

Madrid igjen
Hotel Atlantico, Gran Via

Siste dagen sto vi opp tidlig, pakket kofferten og sjekket ut av hotellet, før vi gikk ut i byen for å finne en frokostrestaurant. De siste innkjøpene ble også gjort; lagrede Iberico-skinker og manchegooster., drammeglass til barna (vi har kjøpt glass til dem på alle våre turer).

Lunsj i Mercado San Miguel – ny omgang med ubeskrivelige delikatesser.

Tid for å forlate Madrid. Vi har hatt seks fantastiske dager. Madrid har fantastisk mat, ubegrenset shopping, kultur og underholdning for enhver smak.

Endelig hadde Peter fått jule- og bursdagspresangen sin.

 

Madrid – tapas, vin og sider

Madrid 1
Golden Trekker på tur

Madrid! Vi kom hit onsdag ettermiddag, halv seks. Solen skinte og det var i overkant av 20 grader. Hotel Atlantico, der vi bor, ligger virkelig midt i smørøyet, på Calle Gran Via. Her vrimler det av mennesker. Gaten er et shoppingmekka og tapasbarene ligger tett.

Da vi ankom hotellet, hvilte vi litt og så bar det ut i gatene.

MaDRID 1
Hotel Atlantico

Gigantiske Zara- og HM-butikker. McDonalds i et standsmessig bygg. I sidegatene er det mange små, lokale tapas- og ciderbarer. Vi valgte oss en bar – litt tilfeldig, men med tilsynelatende lokal kundekrets. Et himmelsk lite måltid med manchego ost, Iberica skinke og Iberica filet, grønne oliven, canapes med reker og tomat… Og to øl. Det kalles lykke!

Klokken 23:15 denne kvelden hadde vi en reservasjon på verdens eldste restaurant (iflg. Guiness World Record), Restaurante Botin. Spedgris  sto på menyen.

Madrid 2018
Kvart spedgris

Nede i en eldgammel kjeller fra 1725, ble vi servert en kvart ovnsstekt «grisekno» hver – med poteter. Smaken var som ribbe, men kjøttet var mørere . Ubehagelig å se hva man spiste… God stemning med god vin og levende musikk. Tre spanske musikkstudenter med banjo og gitar fremførte tradisjonell spansk musikk.

Dag to i Madrid

Sen frokost på Pans. Vandring gatelangs.

Madrid 1
Guillermo og Pedro på Gran Via

Pinxo-lunsj med sangria på TXapela på Gran Via. Ved bordet ved siden av oss satt en eldre, spansk mann. Han pratet i vei med Peter, kommenterte maten vi valgte og kom med gode råd om hva vi burde spise – alt på spansk. Da Peter presenterte seg som Pedro og meg som Silvia, fikk vi kortet til Guillermo, som han het. Han viste seg å

Madrid 1
Pixos på TXapela, Gran Via

være en pensjonert bokbinder. Etter at mennene hadde tatt farvel ved to-tre håndtrykk, og Guillermo hadde kysset min hånd fem ganger, gikk vi hver til vårt. «Ring meg om dere er i Madrid en annen gang, jeg har både fasttelefon og mobil», var avskjedsordene.

Gatelangs i Madrid

Las Meninas
Palacio Real

Vi vandret videre til Plaza de Espana med statuen av Don Quijote, og deretter til slottet der den spanske kongefamilien bor, Palacio Real. Drikkepause på en gammel vinbar. Her fikk vi en liten skål med paella til drinkene. Neste mål var Plaza Mayor, det store torget i Madrid.

Madrid 1
Plaza Mayor

Torget ligger i gamlebyen og er omkranset av mektige bygninger. På dagtid er det fylt med gjøglere og muligheter for å ta bilder med flamenco- eller matadorkostymer.  Rundt hele torget ligger restauranter som serverer spanske spesialiteter til langt høyere priser enn ved Gran Via. En stor opplevelse var Mercado San Miguel. Vi gikk gjennom dette fantastiske matmarkedet som huser over 30 spisesteder. Vi var enige om at morgendagens lunsj skulle inntas her!

Madrid 1
Puerta del Sol

Bena begynte å bli slitne. Vi vandret i retning hotellet vårt på Gran Via, over

Madrid 1
Bjørnen som spiser av jordbærtreet – symbolet for Madrid

Puerta del Sol, plassen som regnes som midten av Madrid og midten av Spania. Her var mange levende Disney-figurer og folk som hadde kledd seg ut som statuer. Snart kom vi tilbake til hotellet. Vi hadde nok tilbakelagt 5-6 km så langt denne dagen.

Så var det middagstid – klokken ti om kvelden. Vi gikk tilbake til Plaza Mayor og bestemte oss for å spise på Museo de Jamon. Denne restauranten viste seg å være en skikkelig turistfelle, dårlig tapas til høye priser. Til alt overmål begynte det å blåse og regne. Vi fant en taxi og dro tilbake til hotellet.

Våre første 30 timer i Madrid var over. 30 fantastiske timer i en metropol med lang historie og en spennende kultur.

Over alt hvor vi går i byen treffer vi på Las Meninas. Les mer om de små jentene her: Las Meninas

Madrid 1
Las Meninas

 

 

 

 

 

 

 

En dag for drømmer. For en dag!

 

Drømmer
Fra frokostbalkongen

Klokken er enda ikke ti. Sitter på balkongen. Solen varmer og det dufter sjø. Naboen spiller høy musikk. En liten pike står på sin balkong, synger historier. Snart står min kjære opp og vi skal spise frokost.

 

 

 

Denne morgenen leser jeg reisemagasinet Vagabond. Det tar lang tid. Mange av artiklene må følges opp av oppslag på Google. Hvordan kommer jeg meg dit, til nettopp det stedet, det landet? Annonser må granskes. Kanskje finner jeg noe jeg kan kjøpe som kan gjøre neste reise morsommere, enklere eller mer interessant. Kanskje får jeg inspirasjon til en aktivitet eller opplevelse dit jeg skal reise neste gang. Kanskje en ide til en reise jeg ikke har planlagt enda.

Drømmer
Sultan Omar Ali Saifuddin Mosque

Nok om det. Når jeg finleser Vagabond, dukker Brunei opp i teksten, ikke en gang, men to! Er Brunei blitt det neste store mål for masseturismen?

 

 

 

Drømmer
Ved Sultan Omar Ali Saifuddin Mosque

 

 

 

 

 

 

 

 

I så fall kan jeg si med en viss stolthet: Vi var der før alle charterturistene. Vi «oppdaget» feriedestinasjonen, Brunei… etter at naboen hadde vært der før oss… Naboen var der dessuten flere dager enn oss.  Jeg regner etter. 3 % av vårt sameie her på Fornebu, har vært i Brunei. Spørs om det er representativt for den norske befolkningen. Har 3 % av Norges befolkning besøkt sultanatet Brunei? Brunei som er ett av tre land på Borneo, verdens tredje største øy. Landet vi besøkte i åtte timer og hvor vi slet med å få tiden til å gå de siste to. Er Brunei det nye Mallorca? Les mer om vår dag i Brunei her: Vår dag i sultanatet Brunei.

Snart skal vi ut å reise igjen. To reiser er planlagt og bestilt.

Madrid

Drømmer
Snart skal vi til Madrid

Først går turen til Madrid. Vi reiser i morgen. Det er Peter sin jule- og bursdagspresang fra meg.  Vi har vært i Madrid begge to, men det er mange år siden, og aldri sammen. Nå skal vi vandre gatelangs, spise tapas og drikke vin, gå innom museer, kunstutstillinger, shoppe litt – en ferie der ikke opplevelsene står i fokus, men nytelse og ro.

Drømmer
Changi, flyplassen i Singapore
Drømmer
Changi Airport – Singapore

Årets sommerferie er også planlagt. I august setter vi oss på flyet til Singapore. Reisen går videre derfra til Indonesia; Borneo, Java, Sulawesi og Bali. Sist vi besøkte Borneo, var i 2014, på den Malaysiske delen. Den gangen vi besøkte Brunei.

Øyhopping i Indonesia

I august er det opplevelsene som står i sentrum. Opplevelser som skal danne grunnlag for så mange samtaler gjennom vinteren.

Drømmer
Frokost med Orangutanger i Singapore Zoo

Vi har fått hjelp av den indonesiske reisearrangøren, Adventure Indonesia, som er anbefalt av britiske Responsible Travel. Vi valgte Adventure Indonesia fordi de kunne tilby en reise med unike opplevelser og fokus på å bevare natur og kultur på de stedene vi besøker. Men først og fremst fordi de kunne arrangere en privat omvisning i  Orangutan Care Centre -OFI. Et senter det først og fremst er forskere som får aksess til.  Det er en «Bucket-list» opplevelse for meg.

Drømmer
På marked med Neha i Dehli

Solen skinner. Det er et par visninger i området folk i bevegelse. Barn har vannkrig. For en dag! Jeg tenker at jeg er heldig som bor på dette vakre stedet, sammen med en fantastisk mann, som deler mine drømmer.

Jeg tenker: Det er faktisk er mulig å gjennomføre de tingene an en gang drømte om, men aldri trodde man skulle få oppleve. Man kan  møte gorillaer i jungelen, hjelpe skilpaddebabyer på vei ut i havet, lære å lage mat hos en

Drømmer
Flytende marked i Bangkok

indisk kvinne i Dehli, kjøre båt på kanalene i Bangkok, lytte til hyenene som beveger seg utenfor teltet i Serengeti, reise å se pyramidene, man kan ta heisen opp i Burj Khalifa, vandre omkring i gamle Havana…

Drømmer som ikke er oppfylt

Jeg drømmer om å reise til Etiopia. Det gjør Peter også. Peter drømmer om å reise rundt i Japan og jeg vil til Papua New Guinea. Vi vil begge til Australia, og jeg vil til Antarktis.

Man kan realisere sine drømmer. Vi realiserer våre drømmer. Nå ser vi frem til å slentre gatelangs i Madrid. I morgen kveld skal vi spise spegris på Restaurante Botin, verdens eldste restaurant, ifølge Guiness World Records. Resten tar vi på sparket.

 

 

 

 

 

 

Sommeren 2018

Sommeren nærmer seg…   På tide å vekke bloggen til live igjen.

Desto større grunn til å drømme seg bort til varme og sol og nye eventyr!

Sommeren 2014
Garden by the Bay, 2014

Sommerens flybilletter er bestilt. Vi (les: jeg ) dro til litt ekstra i år og bestilte premiumbilletter med Singapore Airlines – til nettopp Singapore! Vi reiser i august. Singapore er en fantastisk by og et flott utgangspunkt for reiser i Asia. Vi tenkte vi skulle avslutte ferien vår i Singapore, på et av byens fantastiske hotell, helst på Marina Bay Sands. Men før vi sjekker inn i Singapore, skal vi reise rundt i Indonesia 15-17 dager.  Vi er fremdeles på planleggingsstadiet. Vi har tatt kontakt med tre turoperatører, en britisk, en indonesisk og en norsk. Vi venter på svar fra den norske, Eastern Travel & Tours, som vi reiste med til India i 2014.

Og sommerens opplevelser blir…

sommeren 2018
Sepilok

Vi er i dialog med den indonesiske turoperatøren, Adventure Indonesia., og forslagene så langt er meget lovende og spennende! Det blir templer og vulkaner på Java, graver og stammer på Sulawesi, og orangutanger og annet dyreliv i Kalimantan, indonesisk Borneo. Det er jeg som trumfer igjennom orangutangene nok en gang. Det er ikke noen hemmelighet at jeg har en sterk fascinasjon for disse vakre, røde primatene (og andre aper).

Peter og jeg har to skjønne adoptivsønner på Borneo, Peanut i Sepilok i Sandakan på den malaysiske delen av Borneo, og Gito i Ketapang, West Kalimantan på den indonesiske delen av Borneo.

sommeren 2018Når eventyrene er over, tenkte vi å roe ned på en sandstrand på Bali i noen dager. Ikke for det, selv om vi har vært på Bali tidligere, er det mye vi ikke har sett, så noen utflukter blir det nok der også.

De siste dagene før vi skal fly hjem, sjekker vi inn på hotell i Singapore. Tror jeg skal skrive til Mira, vår filippinske venninne i Singapore, og fortelle at vi kommer. Hun har nok noen tips til oss.

Gjett om vi gleder oss til sommeren!

 

 

Tre dager på egenhånd

Da våknet vi den tredje dagen i Beijing, etter å ha skrevet blogg til klokken var halv tre om natten. Vi var alene. I dag skulle vi selv finne ut hva vi skulle gjøre.

Tre dager på egenhånd
Prime Hotel Beijng

Vi bodde sentralt – noen hundre meter fra Beijings store shoppingdistrikt, Wangfujing. Ergo bestemte vi oss for at frokosten skulle inntas i det området. Vi endte opp med kinesiske pannekaker, pannestekte dumplings, og dumplings som ikke engang Peter spiste opp.

Beijing
Italiensk kaffe i Beijing

I dag MÅTTE vi ha kaffe. Man har ikke kultur for å drikke kaffe i Kina og vi måtte av og til lete etter en god kopp kaffe. I kjøpesenteret AMP fant vi Dunkin’ Donut med espresso og berlinerboller og to gode lenestoler. Vi ble sittende en stund.

Vi vandret videre nedover Wangfujing, inn og ut av butikker. Peter «måtte» en tur innom nightmarket for å se på grillspydene med levende skorpioner og kakerlakker som skulle friteres og spises. Det var høy aktivitet på markedet, til tross for at det var midt på dagen. Folk skulle

Beijing
Delikagtesser på Nightmarket: Skorpioner, grisetryner og grisemager

kjøpe lunsj. De kjøpte mye rart på pinner, men ingen kjøpte skorpioner og kakerlakker. Peter fikk et nesten uimotståelig tilbud av en tysk kineser: «Jeg betaler og du spiser skorpionene». Peter, som den økonomiske mann han er, ble selvføgelig fristet, men takket til slutt nei. Lurer på hvem som spiser disse dyrene, når ikke kineserne gjør det?

 

T-banen

Tre dager på egenhånd
T-banen i Beijing

Disse tre dagene på egenhånd har vi prøvd ut t-banesystemet i Beijing. Det er veldig nytt, moderne og effektivt, men du bør vite hvilken stasjon du skal til og ikke regne med med hjelp.

Engelskkunnskaper er mangelvare i Beijing, til tross for at engelskundervisningen starter i 6-årsalderen. Sommer-OL 2008 i Beijing har bidratt til at skilt og mange instruksjoner er skrevet på engelsk i tillegg til kinesisk.

Til tross for forståelig skrift, har vi klart å ta banen til feil stasjon og feil vei. Vi har  tatt taxi fordi vi ikke har funnet stasjonen noen har forklart oss veien til – på kinesisk… Og vi har endt opp med å gå hjem fordi vi ikke fant ut hvilken perrong  banen gikk fra (bare en stasjon, da).

Beijing Zoo

Beijing
Beijing Zoo – en trist plass for dyr

Vi har tatt t-banen til Beijing Zoo, f.eks. Det var jeg som ville se pandaene. Vi fikk se tre stykker. De lever ikke akkurat under de beste forhold. Men enda verre var det med apene. Vi bestemte oss for at vi ville hilse på sjimpansene og orangutangene.  Vi fant ingen orangutang. Sjimpansene hadde fryktelige forhold; små bur med murgulv og klatrestativ i metall. Dyrene var grå og hadde dårlig pels. De så apatiske ut. Vi måtte bare gå derfra. Orket ikke ta bilder av de triste vesenene og deres skjebner.

Beijing
Hutongene i Beijong

En kveld tok vi taxi til Beijing Hutonger (kostet hele 20 kroner for 15 minutter med taxi) Dette er gamle Beijing. Her er det lave hus og tradisjonelle butikker. Vi tilbragte en times tid i en butikk som solgte te og tilbehør. Vi satt ned, drakk te, pratet med de som drev butikken, og handlet selvfølgelig av dem. En hyggelig og morsom stund. Selv om vi ikke forsto alt hva de sa, og omvendt, hadde vi en felles humor.

Vi har også tatt t-banen til Silkemarkedet i Beijing. Ikke akkurat hva jeg vil kalle marked, men fire etasjer med nesten ekte og ekte merkevarer. Vi gikk gjennom alle etasjene og endte opp med å sitte ned i et tehus og drikke oolong te og handle gaver til oss selv og andre. Wei Wei var 25 år og en dreven selger. Hun snakket et forståelig engelsk og hadde mye å fortelle. Vi gikk derfra med tunge poser.

Da Dong Roast Duck

En kveld gikk vi på Da Dong Roast Duck restaurant. Restauranten er ratet høyt på Tripadvisor.

Beijing
City-life Beijing

Vi gikk til fots, og fant ikke frem. Da spurte vi to unge gutter om veien. De kunne ikke noe særlig engelsk, men brukte telefonen for å oversette og for å vise oss veien. Vi gikk i den retningen de sa, men de kom løpende etter oss fordi de hadde gitt oss feil retning. Vi gikk i retningen vi trodde de pekte ut og da kom de jammen løpende en gang til, helt anpustne, fordi vi gikk feil. De pekte ut restauranten for oss, høyt oppe i et kjøpesenter. Mange bra restauranter ligger i kjøpesentre her.

Beijing
Da Dong Roast Duck Restaurant

På menyen denne kvelden, på Da Dong Roast Duck Restaurant, sto selvfølgelig Peking and. Vi kunne følge med på hvordan de tilberedte  anden over åpen varme. Anden ble servert med  finsnittet agurk, vårløk, nepe, pannekaker, Hoisinsaus og Kaluga-kaviar. Et nydelig måltid.

 

 

Observasjoner til fots

Det vi har gjort mest av i Beijing, er å gå. De første to dagene med Jessie, vet vi at vi gikk omkring 30.000 skritt – hun registrerte jo skrittene. Disse tre dagene på egenhånd, har vi nok gått 5-7 km om dagen. Avstandene er store her i Beijing. Gatene er minst seks felt brede.

Hver kveld har vi gått de samme 7-800 meterne ned til shoppingområdet i Wangfujing.  Hver kveld kommer vi til de eksklusive butikkene (Max Mara, SportMax m.fl.).

Beijing
Kinesisk linedance, tango utenfor den katolske kirken og den katolske kirken i Beijing

Hver kveld danser en gruppe mennesker en slags kinesisk «linedance». Litt lenger ned i gaten, danser en annen gruppe. Ikke noe man melder seg på, man møter bare opp.

Når vi har gått enda noen meter videre, har vi kommet til den katolske kirken i Beijing. Hver kveld danser folk tango på plassen utenfor den katolske kirken. Herrene engasjerer damene, men enkelte damer danser med hverandre. Et slags live kinesisk Tinder? Man kan bare undre.

The End

Beijing
Japansk måltid

Siste kvelden. Vi valgte japansk mat. Et godt valg. Delikate japanske retter med røkt laks, reker, svinefilet og tilbehør. Japansk øl, Asahi, og varm sake.

Etterpå vandret vi de 7-800 meterne tilbake til Prime Hotel Beijing. Fordi de som tigger hver kveld. Forbi de som selger streetfood fra den lille vognen sin. Forbi alle de eksklusive bilene utenfor hotellet. Forbi resepsjonen, der nesten ingen snakker engelsk. Inn på rommet i niende etasje for siste gang.

Vi er kommet til slutten av denne reisen – en passe blanding av kultur, opplevelser og vandring gatelangs. Mennesker som har lært oss noe, som vi har ledd med, til tross for språkbarrierer. Vi har lært historie. Vi har lært om dagens kinesiske samfunn. Vi har levd en drøm og en fantasi fra vi var små, men de små kinesiske barna med store mager grunnet feilernæring, som vi så på tv på 70-tallet, finnes ikke lenger – i hvert fall ikke i Beijing.

Uken i Beijing – en reise som har satt spor.

Den kinesiske mur

Den kinesiske murDag to i Beijing. Ny dag, nye muligheter. Og er man på ferie langt hjemmefra, er mulighetene definitivt nye og mange. Denne dagen skulle vi besøke Den kinesiske mur og Sommerplalasset.

Den kinesiske mur – Wànlǐ Chángchéng

Den kinesiske mur
Den kinesiske mur er 8.850 km lang

Den kinesiske mur sto for tur. 70 km i bil. Søvndyssende.
Vi ankom Mutianuy der vi skulle «bestige» muren. Jessie spurte som vanlig om vi ville innom toalett.

Toaletter i Kina

Toaletter i Kina er ikke alltid som toalettet hjemme. De tradisjonelle toalettene er et hull i bakken – av metall selvfølgelig. Man blir relativt stiv i bakbena når man sitter på huk over hullet og forsøker å unngå stenk på klær og sko. Ikke nok med det, det finnes ikke toalettpapir på disse toalettene. Har man vært så smart at man har tatt med deg noen tørk, ligger vel de i lommen på jakken eller, enda verre, i vesken som henger der opp på knaggen. Og har man glemt papir… ja, vi har vel alle opplevd det…

Peter hadde forresten en morsom opplevelse. Utenfor et toalett var en toalettpapirautomat. Papiret var gratis, men man måtte se inn i et kamera på automaten for å få sine tilmålte tørk. Peter så og så, men fikk ikke papir. Så forsøkte han med et smil og da rant det ut 30 cm – toalettpapir altså! Nok «skitsnakk».

Tilbake til muren

Golden Trekkers
Skiheis opp på muren

Tilbake til turen til muren. Vi ble fraktet med shuttlebuss et stykke oppover fjellet. Deretter måtte vi gå noen minutter. Langs veien vi gikk var det mengder med suvenirboder som solgte t-skjorter, pandaluer og alt mulig stasj, og så var det en Burger King…

Vi skulle ta skiheis opp til selve muren. Det naturligvis ingen t-heis, men det føltes likevel litt underlig å sette seg på skiheis uten ski på bena.  Når vi skulle av, måtte vi springe til side, ikke gli elegant av, som vi gjør med ski på bena.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_kinesiske_mur
På den kinesiske muren – bucketlist

Resten av veien opp til muren gikk vi til fots. Det var mange trappetrinn. Vel oppe, var det flere trinn… Og en fantastisk utsikt – den mektige kinesiske muren som bukter seg fra fjelltopp til fjelltopp med sine vakre vakttårn, verdens største byggverk, en mur bygget som forsvarsverk mot mongolerne, i perioden 1368-1644. Mange arbeidere mistet livet under bygging av nyte. 300.000 ligger begravet i muren, som dermed er en av verdens største gravplasser.

Det sies at muren kan ses fra månen. Jessie trodde det var en myte. Hvem vet? Vi har ikke vært på månen. Enda…

Den kinesiske mur
Utsikt mot det som en gagn var en del av Mongolia

Vi vandret på Den kinesiske mur et par timer. Opp trapper og ned trapper. Trinnene var i ulik høyde. De kinesiske soldatene som sto vakt på muren kjente trinnene. Det gjorde ikke fiendene som snublet og falt når de forsøkte å innta muren.

Veien ned fra muren vår uten trapper. Vi skled ned i en 1500 meter lang sklie, tilbake til shuttlebussen.

Den kinesiske mur
Lunsj på lokal restaurant

På vei til Sommerpalasset, spiste vi lunsj på en lokal restaurant.

Sommerpalasset

Den kinesiske mur
Sommerpalasset

Neste post på programmet var besøk i  Sommerpalasset.

Etter et par timers biltur, inkl. lunsj, kom vi frem til den enorme sommereiendommen som Kinas keisere har tilbragt sine sommere gjennom århundrer. Palasset ligger vakkert til ved den kunstig innsjøen, Kumming, og var bebodd 2-3 måneder i året. Mellom bygningene på eiendommen går en 700 meter lang korridor som er luftig og fresh om sommeren. Og jammen var den luftig i november med null grader og is på vannet også.

Tsu Hsi

Den kinesiske mur

Tsu Hsi, Kinas siste keiserinne, tidligere konkubine som fødte keiseren en sønn. Da keiseren døde, sørget hun for at sønnen på 3-4 år ble innsatt som keiser. Hun styrte landet gjennom sin sønn, også etter at han ble voksen. Da sønnen døde, fikk Tsu Hsi innsatt sim lille nevø på tronen. Hun fortsatte å styre via sin nevø. I alt satt hun med den reelle makten i Kina i rundt 30 år. I begynnelsen var hun godt likt, men de siste årene av sin regjeringstid ble hun ondskapsfull. F.eks. krevde hun at det ble laget 150 retter til henne hver gang hun skulle spise. Det ble

Den kinesiske mur
Tempelet som er del av Sommerpalasset

dekket opp til henne på tre bord, ett for at hun skulle se på rettene, ett for å lukte og ett for å smake. Dette krevde hun i en tid da hennes folk sultet. Hun ble hatet for det av folket.

Vår sightseeing med Jessie gikk mot slutten. Sjåføren kjørte oss tilbake til hotellet og vi tok farvel med Jessie. Vi har fått en venn i Kina.

Den kinesiske mur
Sammen med Jessie på Den kinesiske mur

 

 

 

Om du trenger guide i Beijing, kan vi anbefale Jessie Di på det varmeste:  http://www.toursbyjessie.com/About.html

 

 

Templer og teater i Beijing

Beijing, «hovedstaden i nord»

Golden Trekkers
3 millioner sykler i Beijing

Det bor 22 millioner mennesker i Beijing, de har 5 millioner biler og 3 millioner sykler (også vi som trodde på Katie Melua da hun sang om 9 million bicylces in Beijing!).  Usikker på hvor mange templer det er her, men denne første dagen skulle vi se templer, palasser og teater.

Golden trekkers
Dumplings og nudler

Etter en lang reise med fly gjennom natten, landet vi i Beijing. Enorm flyplass, der vi måtte ta tog fra ankomst-gaten til bagasjeutleveringen. Vel fremme på hotellet, sloknet vi fort. Ble ikke gjort mye i går. En heller trist middag på hotellet, dumplings, dumplings. nudler og nudler.  Biffen nevner jeg ikke… 

I dag startet eventyret endelig. Vi skulle se templer i Beijing. Jessie, en ambisiøs og engasjert ung kinesisk kvinne, med eget firma, hentet oss i hotellets lobby kl 9.

Beijing
Jessie og Peter på Himmelske Freds plass

Vi ble geleidet ut til en behagelig, limousinliknende bil.

Og det skal dere vite! Bilparken i Beijing er imponerende! BMW, Mercedes, Chevrolet, Tesla, Toyota suv og Kinas egen stolthet, Geely. Nye og blanke!

Gjennomsnittslønnen ca. 3000 yuan, 4500 NOK, per mnd. En Tesla koster 600.000 yuan.

Temple of Heaven

Men tilbake til vår første dag i Beijing. Først besøkte vi Temple of Heaven, et tempel bygget under Ming dynastiet.

Trim for eldre ved Himmelske Freds plass

Det første som møtte oss, var et utendørs treningssenter for pensjonister. Det var fullt! Eldre kvinner og menn som tøyde og bøyde, i 4 grader pluss. Noen spilte kort. En gruppe eldre kvinner sang karaoke – en hyllest til Formann Mao. Temple of Heaven – en plass man kan møtes.

Golden Trekkers
Gammel soldat?

 

 

Jessie guidet oss rundt og fortalte fra Kinas historie. Tempelet dekker et område på 2,7 millioner kvadratmeter. Her ofret man dyr til gudene for å få bedre avlinger. Taket på tempelet er bygget med tre lag og på fremsiden står det «Bønn, høst, tempel» med kinesiske tegn.

Beijing
Bønn, avling, tempel

Rundt om står mange store røkelsebrennere. Disse ble brukt for å sende røkelse til himmelen for å blidgjøre gudene.

Templer
Røkelsebrenner

 

 

 

 

 

Blant yngre generasjoner av kinesere har ca. 50 % ingen religion. Under kommunismen var religion forbudt. Nå er det religionsfrihet i Kina.

Det var mange turister ved Temple of Heaven, men vi så ingen fra den vestlige

golden tekkerd
«15 minutes of fame»

verden. Dermed ble også vi en attraksjon for noen. Landsens kinesere hadde ikke sett mange hvite mennesker og flere spurte om de kunne ta bilde med oss. Det ble våre «15 minutes of fame».

Litt politikk

Vi spurte, som alltid, mange spørsmål… ikke bare om historie, men også om Kinas forhold til Norge, Dalai Lahma, Tibet, Facebook og Google.

Jessie svarte på alt. Hun visste ikke noe om Kinas forhold til Norge. Tibet var et vanskelig tema. Facebook og Google er forbudt i Kina. Dessuten fortalte hun oss at hun var single, på jakt etter en mann.

Golden Trekkers
Temple of Heaven

I Kina er det mangel på unge kvinner fordi foreldre valgte bort sine døtre, i den tiden en familie bare fikk ha ett barn. Mange pikebarn er blitt adoptert bort til foreldre i andre land, bl.a. til Norge. Fremdeles lever mange piker på barnehjem i Kina, fordi ingen vil ha dem.

Fra Temple of Heaven gikk turen videre til Himmelske Freds plass, eller Tiananmen, som den heter på kinesisk.

Et mektig møte med en mektig plass.

Med demonstrasjonene fra 1989 i minnet, var det spesielt å stå på den enorme plassen. Her står «Monumentet for folkets helter», et minnesmerke over de menneskene som har gitt sitt liv for Kina. Her er også mausoleet over Formann Mao, og Folkets Store Hall, som benyttes når den lovgivende forsamling møtes og andre større offisielle begivenheter.

 

 

Bare en uke før vi var på Himmelske Freds Plass, var Donald Trump og hans kone Melania på denne plassen. Da ble den stengt for allmennheten en hel dag.

Den Forbudte By

Fra den Himmelske Freds plass går man gjennom Tian’anmen Tower, inn til den Forbudte by.

templer
På den Himmelske Freds plass med inngangen til den forbudte by

Dette var keiserens bolig, ingen templer, men manga palasser. Hit kom ingen «mann av folket». Her bodde keiseren med sin kone og sine konkubiner. En keiser hadde lov til å ha inntil 3000 konkubiner og alle bodde i Den Forbudte By. Han tilbragte kun tre dager – hvetebrødsdagene – med sin kone, som var valgt av hans mor.

templer
Sengen der keiser og keiserinne tilbragte sine tre «hvetebrødsdager»

Den Forbudte By har 9.999,5 rom. Den gang trodde man at Gud hadde 10.000 rom. Ingen kunne ha like mange rom som Gud. Derfor hadde keiseren et halvt rom mindre.

Det var ingen trær og store stener i den forbudte by, bortsett fra i hagen. Dette fordi keiseren var redd noen skulle legge seg i bakhold og drepe han.

templer
Agra hagen i Den Forbudte By

 

I et av palassene, som lå i tilknytning til hagen, hadde keiseren satt inn 25 senger. Han vekslet på å ligge i disse sengene slik at ingen skulle vite hvor han lå, og ta livet av han mens han sov. Keiseren var ikke populær.

Den siste keiseren, Xuantong/Pu Yi, var tre år da han kom til makten. Han ble avsatt etter borgerkrigen i 1911.  Da japanerne invaderte Kina i 1934, ble han gjeninnsatt, men fikk ingen makt. Han var japanernes marionett frem til han ble arrestert av russerne og senere utlevert til Kina, da Kine gjenerobret sitt land. Han satt fengslet i mange år og endte sine dager som gartner i botanisk hage i Beijing.

Hutongene i Beijing

Lunsj med Jessie på lokal restaurant. Deretter sto Hutongene i Beijing står for tur.

templer
Hutongene i Beijing

Dette er gamle Beijing med lave hus, trange gater og smug, barer, restauranter, suvenirer, slaktere og bakere. Fremmede lukter og eksotisk stemning. Her spiller folk kinasjakk, og andre spill, utendørs.

Golden trekkers
Akrobater på teater i Beijing

 

Siste punkt på programmet var et besøk i teateret. Fantastisk akrobatikk på scenen. Sykler og motorsykler. Mennesker som bøyer kroppene i stillinger man ikke tror er mulig. Flott avslutning på en fantastisk dag.

Ifølge Jessie, gikk vi 16000 skritt denne første dagen.

Pekingand

Pekingand

Tilbake på hotellet. Litt avslapping og så gikk vi til shoppingdistriktet i Wangfujing. Ikke mye «made in China» der! Gucci, Prada, Miu Miu, Michael Kors, Sara, H&M, «alle» var der. Gigantiske neonskilt og gull som glitrer.

Middagen var Peking and. Etter en del fomling fra vår side, forbarmet servitøren seg over oss og viste oss hvordan det skulle gjøres. Desserten var gratis – to stenger med sukkerspinn.

 

 

 

 

Turen til Beijing

  • Sånn! Nå er endelig dagen her. Nesten åtte måneder etter at billettene til Beijing ble bestilt, er jeg nå på vei mot Gardermoen. Peter kommer med bil.

 

Ut på tur, aldri sur

SAS skal ta oss hele veien til Beijing. Et par timer mellomlanding i Købehavn (slett ikke verste flyplassen i verden – god mat og god shopping) og så går ferden videre til Beijing.

Men enn så lenge, står jeg på Bryggetorget og venter på 54-bussen… Der kommer den.

På vei til Oslo S

 

Da er jeg på flytoget. Peter sitter i kø. Ikke bra, men det er tid nok. Vi skal bare levere bagasjen i bagdrop. Jeg har sjekket inn og printet ut bagasjelapper og boardingkort.

Her er han! Vi har god tid til flyet.

 

 

 

 

 

 

Sikkerhetskontroll gjennomført. Ny runde med gjennomlysning av både Peters og min håndbagasje – fotoapparater må vises spesielt…

Mat må vi ha. Blir neppe servering før på flyet fra Køben til Beijing. Slett ikke verst dette!

Club Sandwich med kongekrabbe

Så sitter vi her i København. Ytterst på pir C. Etter passkontrollen – her hvor de lange flygningene starter. Her er det øde… Finnes ikke restauranter eller butikker, og veldig få mennesker.

Snart boarder vi. Og flyr ut i natten. Ti timers reise har vi foran oss. Håper vi får sove litt.

Fortsettelse følger!

 

 

 

 

 

 

 

En reise på tirsdag

Å reise kan være så mangt. Av og til reiser vi langt, veldig langt. Andre ganger kan vi gjøre korte reiser, slik som i dag, en vanlig tirsdag.

Vi reiste til Tjuvholmen.

Å reise kan være så mangt. Av og til reiser vi langt, veldig langt. Andre ganger kan vi gjøre korte reiser, slik som i dag, en vanlig tirsdag.
Tjuvholmen

Det vil si, jeg var der jo allerede, da reisen vår startet.  Jeg dro av sted med 07.20-bussen i dag morges. En mindre hyggelig opplevelse, med ståplass fra Lysaker til Vika Atrium. Vi var vel rundt 25 personer som sto stuet sammen i bussen. De som satt brukte sikkerhetssele. Det er jo påbudt…

Nok om det! Jeg gikk av bussen, lett skjelven, som om jeg hadde kjørt berg-og-dal-bane. I morgen drar jeg tidligere!

Dagen tilbrakte jeg på jobben, men så klokken 16.45, startet den virkelige reisen. Date med Peter på The Pink Elephant, en indiskinspirert restaurant som åpnet i høst i Kristian Kjellings gamle treningsstudio.

En reise på tirsdag
I Old Dehli eller på handicaptoalettet til The Pink Elephant

Maten var bra, omgivelsene hyggelige, men det mest indiske var faktisk bildene på toalettet.

Serviset var importert fra Japan, ifølge servitøren, og det stemmer nok det. Vi har sett tilsvarende i bodene ved Tsukiji, fiskemarkedet i Tokyo.

En reise på tirsdag
Krabbekaker

Men som sagt, maten var god, selv om ”smaken av India” var veldig svak. Vinen var god, og servicen var bra.

Reisen på Tjuvholmen fortsatte. Vi vandret bort Tjuvholmen Allé, over Olav Selvaags plass og over broen forbi The Thief.

Astrup Fearnley museet var reisens mål, foredrag/kurs i popkunst.

Å reise kan være så mangt. Av og til reiser vi langt, veldig langt. Andre ganger kan vi gjøre korte reiser, slik som i dag, en vanlig tirsdag.
Astrup Fearnley
https://www.thepinkelephant.no/
I was a rich man’s plaything av Eduardo Paolozzi

Ann Lisbeth Hemmingsen tok oss med på en reise i popkunstens historie, fra den ”oppsto” med Eduardo Paolozzi i England, til Andy Warhols suksess til et stykke ut på 80-tallet.

En reise på tirsdag
Liz av Andy Warhol

Vi takket for oss og forlot museet. Et lite avbrekk i hverdagen, en vitamininnsprøytning og litt nyvunnet kunnskap fikk vi ut av denne tirsdagskvelden i oktober. Bussen hjem ble kjørt av en som definitivt har Henning Solberg som idol.

Det var godt å komme hjem.