Adelaide – et pusterom før neste opplevelse

Etter vår lange reise til Australia, hadde vi lagt inn en dag for å akklimatisere oss til nye omgivelser i en annen tidssone. Vi hadde en hyggelig dag i Adelaide, en «småby» med 1,3 millioner innbyggere. Først spiste vi en lang frokost på hotellet. Det var meldt 10 grader og regn, men da vi kikket ut, var det sol og nesten skyfri himmel.

Adelaide
En solskinnsdag

Vi gikk ut i den australske vintersolen, 100 meter og vi var i gågaten der alle butikkene lå. Vi vandret i gatene og arkadene. Alt føltes kjent, litt europeisk. Kanskje ikke så rart når man tenker på at landet var en britisk koloni fra 1787 frem til 1. januar 1901, og nå er en del av det britiske Commonwealth. I begynnelsen sendte Storbritannia fanger til Australia, senere kom også flere frie mennesker til landet, og etter annen verdenskrig emigrerte over en million briter fra Storbritannia til Australia.

Adelaide
Adelaide

Nok om det, Adelaide har for det meste lave bygninger og en del engelsk inspirerte arkader der samlere av ulike slag har sine utsalgssteder.

Adelaide
Vakker arkade i britisk stil

Byen er dessuten preget av asiatisk kulturpåvirkning fra kinesere, indere og vietnamesere. Peter mener dessuten at en del av arkitekturen er inspirert av «ville vesten». (Dette her er Peter i Peters fantasi: Han gikk inn på en av pubene dvs. restaurantene, ble skjenket en whisky og deretter kastet ut etter en hard nevekamp)

Adelaide
«Western Saloon» (Peters tolkning)

I gatene ser man kunstperler i form av statuer, bilder, fontener og møbler:

Adelaide
Fontenekunst

 

 

 

 

 

 

 

 

Adelaide
Paraplykunst

 

Adelaide
Grisekunst

 

Adelaide
Gatekunst 1
Adelaide
Gatekunst 2
Adelaide
Gatekunst 3
Naturens kunst

 

Adelaide
«Møbelkunst»

De har mange fine sjokoladebutikker i Adelaide og vi valgte å gå inn i en der de serverte varm sjokolade.

Adelaide
Sjokoladekunst 1

Det er vinter i Adelaide, 10-12 grader og innimellom regner det og plutselig skinner solen igjen. Varm sjokolade smakte godt i det kjølige været.

Adelaide
Sjokoladekunst 2

Vi har alltid hørt at australierne er så hyggelige. Vi gikk inn i en butikk for å titte. Jenta bak disken lurte på hvor vi kom fra, hvor lenge vi skulle være i Adelaide og kom med mange forslag til gode spisesteder for kvelden. Litt senere ble vi stanset av en mann i 60-årene som satt på en fortausrestaurant. Han ville bare prate, fortalte at han het Hagen, at begge foreldrene hadde kommet til Australia fra Tyskland. Hagen fortalte at ha hadde vært heroinmisbruker og alkoholiker, men hadde jobbet seg ut av misbruket, og nå var han bekymret for det ice, et dop som er utbredt i Australia. En kompis kom og vi gikk videre for å spise lunsj.

Sult

Det er ikke alltid så slett å finne den riktige restauranten når man er sulten. Vi har nok gått på mange «bommerter» i den forbindelsen. Dagens lunsj ble inntatt på en «pastarestaurant» der de serverte gresk, spansk og italiensk mat. Saganaki med pita og tsatsiki var god, men ingen stor opplevelse.

Adelaide
Saganaki-lunsj

Vi gjorde bedre research før middag. Google og Tripadvisor er gode hjelpemidler. Vi fant frem til en liten restaurant som serverte thailandsk mat. Stedet var en smal tarm hvorav en tredjedel var kjøkken. Det trakk iskaldt fra inngangsdøren som manglet fem centimeter nederst. Maten, derimot, var fantastisk. Til forrett hadde vi dumplings fylt med reker og formet som blomster.

Adelaide
Sea Flower

Peter spiste gul kyllingcurry med mango og jeg spiste biff med sataysaus og peanøtter.

Adelaide
Gul curry med mango
Adelaide
Biff med sataysaus

Et av de beste måltidene vi har spist på våre reiser. Servicen var også bra. Vi ble servert av en malaysisk jente som hadde reist til Australia sammen med sin søster, for å tjene penger. Og tenk, hun hadde en kusine som var gift og jobbet i Oslo.

Adelaide
Social Street S2

Da middagen var fortært og vi var til bunns i vinflasken tok vi taxi til hotellet for å pakke. Neste dag skulle vi til Kangaroo Island. Og vi skulle reise tidlig!

 

 

 

 

 

Veien til Oseania

Da var vi i gang. Årets eventyr, denne gangen i Oseania, har startet. Vi, dvs. min kjære Peter og jeg, satte oss i taxi til Lysaker stasjon. Sjåføren var en eldre indisk sikh som også kjørte oss til stasjonen da vi for noen år siden reiste til India. Han fortalte at han var fra Punjab, hadde bodd i Norge i over 40 år, hadde sin mor boende hos seg. Han eide et stort hus i India, men kom aldri til å flytte tilbake dit fordi hans barn og barnebarn hadde sine liv i Norge. Han og hans kone skulle tilbringe noen måneder i året i huset i Punjab når de ble pensjonister. Han takket oss for en hyggelig prat da vi gikk betalte på Lysaker.

Veien til Oseania
Lysaker stasjon

Deretter tok vi Flytoget til Gardermoen, sjekket inn vår bagasje og gikk gjennom sikkerhetskontrollen.

På vei til Oseania
Taxfree på Gardermoen -hvem står bak meg i kø?

Helt ærlig, føler jeg sjelden kribling i magen når jeg skal ut å fly, men denne gangen er vår reise til fjernere og mer eksotiske strøk enn noensinne og jeg måtte kjenne litt på nervøsiteten. Vi visste ikke hva som ventet – bare at vi hadde mange timers flytur foran oss – og at vi skulle til et sted få fra vår del av verden har vært.

Veien til Oseania
Venter på å boarde

Vi boardet Emirates og fløy til Dubai, en drøyt seks timers flytur. Flyet var knapt halvfullt, vi fikk god mat og behagelig service.

Veien til Oseania
Flystrekningen mellom Oslo og Dubai

En rolig og meget behagelig flytur. Tre timer i Dubai var nok til strekke på bena og for at Peter kunne bokse litt, samt at vi kunne drikke en smoothie og spise noe lett.

Veien til Oseania
Boksetrening i Dubai

Vi gikk ombord i flyet som skulle ta oss til første stopp på vår reise som var Adelaide i Sør-Australia. Flytiden var estimert til litt under 12 timer. Det er langt. Flyet var fullt. Det var trangt. Vi ble servert tre måltider i løpet av turen og vi klarte heldigvis å sove ganske mye, men sjelden mer en 20-30 minutter av gangen. Omsider landet vi i Adelaide. Vi var kommet frem til Oseania – et kontinent vi  begge har drømt om å besøke fra vi var små og så Skippy på TV – Peter var nok mer fascinert av Crocodile Dundee… Flyplassen var liten, det var mørkt og kaldt og det hadde regnet.

Veien til Oseania
Australia

Taxituren inn til byen to en halv times tid. Lørdag kveld, men alt så nedslukket og stengt ut. Sjåføren, en inder, var svært lite pratsom, men trakk på smilebåndet da jeg spurte han hvor kenguruene var. Han fortalte at det var meldt regn for morgendagen. Vinter i Australia. Vi ankom hotellet, Pullman, Adelaide, og ble tatt vel imot. Innsjekkingen gikk glatt og koffertene var ankommet da vi kom inn på rommet. Vi bestilte room-service som kom kort etter og sovnet som steiner etter maten og drømte om Oseania.

Med foreldre til Dubai og Singapore

Det er 38 år siden siste jeg var på ferie med mine foreldre, Helga og Odd Magne. Den gangen satt jeg bak i bilen, en flunkende ny Ford Granada,sammen med mine to yngre søsken. Min far satt bak rattet og kjørte oss gjennom Europa. Han var familiens reiseleder og mamma hans høyre hånd.

Nå var rollene snudd. Denne gangen var jeg reiseleder, Peter min høyre hånd og mamma og pappa var med oss på tur – først til Dubai og deretter videre til Singapore.

Reisemålet var i utgangspunktet Singapore, et mål min mor hadde på sin ønskeliste. For å få litt mer ut av de ni dagene vi skulle være borte, valgte vi å stoppe tre dager i Dubai, også min mors valg.

Dubai 2014
Dubai Marina

Vi har vært i Dubai før, for fem år siden. Den gang besøkte vi Ole Per, Peters kompis. Vi trodde vel egentlig ikke at vi skulle komme tilbake dit. I Dubai er alt størst, høyest, lengst og mest – imponerende blankt og velpolert. Morsomt å se, morsomt å oppleve, men ikke stedet vi ønsket oss tilbake til. Men hva gjør man ikke for sine gamle foreldre?

Dubai
På vei til Gardermoen

Vår reise gikk, som sagt, først til Dubai. Vi møttes ved Flytoget på Gardermoen, leverte koffertene og drakk et glas vin.

Etter syv og en halv time på fly, landet vi på flyplassen i Dubai.

Dubai
Flying Emirates to Dubai

 

 

Klokken var nesten tolv om natten  da vi endelig satt i en taxi på vei til hotellet.Le Meridien Mina Seyahi,. Det var 37 grader ute,  vi passerte spektakulære skyskrapere, Burj Khalifa, verdens høyeste bygg, lysspill og fontener, et løfte om hva vi skulle se og oppleve de neste dagene.

Dubai
Skyskrapere i Dubai

Vanligvis reiser Peter og jeg alene. Vi styrer aktiviteter og opplevelser etter vårt energinivå og hva vi orker og tør. Det var annerledes å reise med to eldre personer, som riktig nok var svært reisevante, men som med årene, naturlig nok, er blitt litt dårligere til bens, bruker litt mer tid på å bestemme seg og som kanskje også er litt mer skeptiske til nye ting  (men bare litt!).

Dubai
Gjengen på tur

Første dag på eventyr

Hotellet svarte til forventingene, storslått resepsjon og bra rom med utsikt mot den Arabiske bukten  (Persiabukten kalles den i Norge) og hotellets hage.

Dubai
Le Meredien Mina Seyahi – lobby
Dubai
Helga slapper av i skyggen i en av hotellets barer
Dubai
Odd venter på en drink

 

 

 

 

 

 

 

 

Frokosten, arabiske linser, frukt og yoghurt, omeletter, europeiske oster og kinesiske dumplings,  ble inntatt på hotellet,  diskret bak skillevegger. Det var ramadan og da skal troende muslimer faste mellom soloppgang og solnedgang.

Dubai
Jordbærmocktail i hagen etter frokost

Etter litt vandring i 40 grader i hotellets hage og en rast på en av hotellets utebarer, gikk de eldre for å hvile og vi litt yngre for å planlegge utflukter for  kvelden og for neste dag – middagscruise og bysightseeing.

Dubai
Dubai Marina by day

Peter og jeg gikk en tur i varḿe Dubai Marina for å gjenoppfriske minner fra den gang vi bodde noen dager i  Ole Pers leilighet i marinaen.

Dubai
Dubai Marina

Dubai Marina er en konstruert bukt med en syv kilometer promenade med restauranter og kaffebarer.

Dubai
Ramadan

Det var veldig stille i marinaen, og da vi skulle ha en kopp kaffe, måtte vi inn bak en svart gardin på Starbucks. Det var ramadan.

 

 

 

Tilbake på hotellet, var de eldre uthvilte. Vi spiste lunsj i en av hotellets restauranter. Også der foregikk bevertningen bak tunge gardiner for å unngå å støte landets innbyggere eller andre som ikke kunne spise og drikke før solen gikk  ned.

Dubai
Lunsj

Dubai

Dubai

 

 

 

 

Dubai
Poke bowl med tunfisk

Om kvelden var vi på middagscruise i bukten. Mens båten gled sakte rundt i bukten, spiste vi arabisk buffé og nøt det spektakulære synet av de mange lyssatte skyskraperne langs ferden. En taxi tok oss tilbake til hotellet.

Dubai
Moske i Dubai Marina
Dubai
Cruise i Dubai Marina – kopi av Gardens by the Bay i Singapore

Dubais høydepunkt

Vi tok en rolig morgen og formiddag med frokost i restauranten og en fruktdrink i hagen.

Tidlig ettermiddag ble vi ble hentet av sjåfør og guide som tok oss med på tur rundt i emiratet. I løpet av 6-7 timer besøkte vi Atlantis, hotellet som ligger ytterst på de kunstige øyene, the Palm, og som er en blanding av hotell og opplevelsessenter.

Dubai
Atlantis – hotell og opplevelsespark

Vi stanset ved moeśkeer for å fotografere, og kledde oss sågar i lange kjortler og tørkler på hodet for å få adgang til  en av dem før bønnetid.

Dubai
Moske
Dubai
Før bønn

@

 

 

 

 

 

 

 

Guiden tok oss med til nye moderne souker der vi handlet litt og drakk kaffe bak et skjermbrett.

Dubai
Med båt til gamle Dubai

 

 

 

 

 

 

Vi kjørte med over elven til gamle, opprinnelige Dubai, med sine gullsouker og kryddermarkeder.

Dubai
Krydder på marked i Dubais souker
Dubai
Det er gull alt som glimrer i Dubais gullsouker

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter vandringen i soukene, ble vi kjørt til Dubai Mall, det enorme kjøpesenteret ved Burj Khalifa. Vi spiste middag i foodcourten, før vi så fonteneshowet utenfor Burj Khalifa, verdens høyeste bygg, 828 meter høyt. En lang  dag var over og vi ble kjørt tilbake til hotellet.

Dubai
Dubai Mall
Dubai
Burj Khalifa
Dubai
Burj Khalifa

Dubai – The grand finale

Siste dagen i Dubai hadde vi bestilt bord på Burj al Arab, verdens eneste hotell med syv stjerner.

Dubai
Burj al Arab

Vi tok taxi til hotellet. Gikk inn i lobbyen som var dekorert med gull, sterke farger, tykke tepper, eksklusive lamper og vakre sofaer.

Vår reservasjon var til lunsj på Al Iwan i andre etasje. Inngangen til restauranten var dekket med tunge gardiner pga. ramadan. Da vi dro gardinene til side og steg inn i rommet, var det som å gå inn i et kapitel av 1001 natt – gull, speil og rød fløyel over alt.

Vi ble tatt med til bordet vårt, bestilte vin og ble servert en suppe til forrett. Da min mor valgte å stå over suppen, kom servitøren med et utvalg arabiske salater til henne.

Vi forsynte oss av den rikholdige arabiske bufféen og drakk rosévin. Etter hvert var vi eneste gjester i restauranten og vi fikk derfor all oppmerksomhet fra vår egyptiske servitør.

Dubai
Syvstjerners lunsj

Den som satte størst pris på oppmerksomheten, var selvfølgelig Peter – han ble foret med et titalls ulike arabiske hovedretter og var nok den eneste av oss som virkelig fikk full valuta for pengene.

Dubai
Lobbyen i Burj Al Arab

Etter å ha tatt bilder i og utenfor Burj al Arab, ble vi hentet av taxi, kjørt til hotellet for å plukke opp bagasjen og deretter kjørt til flyplassen. Neste stopp: Singapore.

Venter på taxi – Jumeirah Beach Hotel i bakgrunnen

Vi våknet i Singapore

Vi fløy med Singapore Airlines gjennom natten og våknet i Singapore. Nåja, så mye søvn ble det vel ikke på flyet, men vi kunne heldigvis sjekke inn og spise frokost, da vi ankom ærverdige The Fullerton Hotel om morgenen.

Singapore
The Fullerton Hotel Singapore
Noen av oss fikk mer chili enn kylling – lunsj i Boat Quay

Noen timer senere gikk vi ut i den fuktige singaporske varmen. På tide å få seg mat. Spaserte de tre-firehundre metrene bort til alle de små restaurantene i Boat Quay. Til tross for at min mor gjerne skulle ha en omelett til lunsj, endte vi på et sted der de serverte sjømat –  ikke på den nordiske måten, men «deepfried».

Singapore
En av de mange skulpturene i Singapore. Og tre av de mange turistene.
Singapore
Sølvi i Singapore

 

 

 

 

 

 

 

 

Etterpå spaserte vi sakte tilbake langs Singapore-elven, så på livet  og tok bilder. Kvelden ble avsluttet med fantastiske kaker i hotellets lobby.

Flere dager i Singapore

Når Peter og jeg er ute og reiser, er det viktig for oss å se og oppleve mest mulig på de stedene vi kommer til. Vi vet at sannsynligheten for at vi kommer tilbake til et sted ofte er liten (det er jo så mange steder i verden vi ikke har besøkt enda…) Dermed maste vi (les: jeg) på at vi skulle ut på sightseeing dag to. Vi dro med oss de eldre, som kanskje heller ville tatt det litt roligere, «ut på tur» i Singapore.

Singapore
Sightseeing
Dubai
På tur med Hop on Hop off

 

 

 

 

 

 

 

Andre dagen i Singapore «hoppet» vi på en Hop on Hop off buss og kjørte rundt i Singapore i to timer.  Vi så de fleste viktige severdighetene fra bussens øvre dekk og mine foreldre fikk et inntrykk av den vakre byen.

Inngang til China Town

Vi passerte botanisk hage, imponerende skyskrapere i financial district, Raffles Hotel, Clark Quay, Little India, Chinatown, hindutempler og moskeer.

Singapore
Little India
Fra den muslimske delen av Singapore

På avstand så vi Marina Bay Sands  og Garden by the Bay.

Singapore
Marina Bay Sands

Vakre, moderne skulpturer pryder byen hvor man enn går.

Singapore
Kunstbyen Singapore
Singapore
«Gatekunst»

Vi spiste lunsj i foodcourten på kjøpesenteret Marina Bay Sands Shoppes, før vi dro tilbake til hotellet for å hvile oss.

Kvelden ble innledet på Raffles Hotel, nærmere bestemt Long Bar, der den legendariske drinken Singapore Sling, ble oppfunnet. På menyen sto, selvfølgelig, Singapore Sling med en sekk peanøtter som tilbehør.

Singapore
Singapore Sling og peanøtter på legendariske Raffles Hotel

Peanøttskallet kaster man på gulvet. Peanøttskallet skulle bidra til at det støvet mindre når man feide det ubehandlede tregulvet. I dag er gulvet i Long Bar lakkert, men tradisjonen opprettholdes.

Vi kom ut fra Long Bar og ble stående der på gaten. Klokken var nesten halv ti og vi skulle finne et sted å spise. Restaurantene stenger klokken halv elleve i Singapore så det hastet litt.

Singapore
Tyske dråper som slukker tørsten

 

Det var ikke mange restauranter i umiddelbar nærhet og mamma «kunne tenke seg noe fra grillen eller hvit asparges». Rett over gaten oppdaget vi plutselig en tysk restaurant, Brotzeit. Perfekt! Mine foreldre, Peter og jeg har alle et sterkt forhold til Tyskland. Peter er halvt tysk, pappa har studert i Tyskland og mine foreldre og jeg bodde på grensen til Tyskland i noen år mens han studerte.

Singapore
Wienerschnitzel og øl

Til alt overmål serverte restauranten sesongens hvite asparges. Det ble asparges og liten øl til damene og wienerschnitzel og stor øl til herrene. En veldig hyggelig avslutning på kvelden.

Den fjerde dagen

Min onkel Tore, som var gift med min mors søster, var sjømann i hele sitt arbeidsliv. Han hadde snakket varmt til mamma om sjømannskirken i Singapore. Den tredje dagen i Singapore ville mine foreldre derfor besøke Den norske Sjømannskirken. De dro av gårde med taxi i et øsende regnvær, ble servert vafler og hadde en hyggelig prat med presten og han kone. Presten var fra Asker, der mine foreldre har bodd de siste 40 år.

Singapore
Skulpturer i Singapore

I mellomtiden vandret Peter og jeg gatelangs i Singapore, tok bilder, var innom Raffles City kjøpesenter, handlet litt, og spiste en nydelig sushilunsj.

Singapore
Sushi fra Sushi Tei

På veien tilbake til The Fullerton, passerte vi et område der de bygget tribuner til Formel 1 som skal gå gjennom Singapores gater i september, vi tok bilder av de mange skulpturene som står rundt om i Singapore og vandret over Cavenagh Bridge.

Singapore
Cavenaugh Bridge

Sammen med mine foreldre avsluttet vi dagen med laksa og hummer i hotellets restaurant.

The grand Finale

Den fjerde dagen i Singapore dro min mor og jeg med taxi til Raffles City for å shoppe litt. Peter og min far vandret rundt i de historiske områdene langs elven og mellomThe Fullerton Hotel og Raffles Hotel. Vi møttes på Brotzeit der vi tok en øl.

Singapore
Marina Bay Sands by night

Et av feriens høydepunkt var middagen om kvelden. Vi tok en taxi til Marina Bay Sands der vi hadde booket bord på Spago Dining Room, kjendiskokk Wolfgang Pucks restaurant med en stjerne i Guide Michelin.

Dubai
Spago

Restauranten ligger på toppen av den spektakulære bygningen. Der oppe i 57. etasje, spiste vi sunset-menue, drakk vin og så solen gå ned. Lysene tentes i Gardens by the Bay, og på alle skipene som lå og ventet på å få en last de kan bringe til en annen del av verden. Mange av skipene har ligget der i årevis. 

Dubai
Gardens by the bay – sett fra 57. etasje i Marina Bay Sands

Siste dagen  i Singapore

Siste dagen, siste frokosten i Singapore. Ferdig pakket. Vi kunne ikke forlate byen uten et besøk i Chinatown. Etter frokost og utsjekking tok vi derfor en taxi til Chinatown.

Singapore
På tur i Chinatown

Der gikk vi gatene, var innom de små butikkene som selger billige souvernirer, capser, «pashmina»-skjerf og smykker. Her er det faktisk OK at varene er «made in China»! Det var en veldig varm dag. Vi satte oss ned på en uterestaurant med gule plaststoler, og bestilte drikke og vårruller.

Singapore
Shoppingmuligheter i Chinatown

Det ble mye venting denne siste dagen. Noe av ventetiden slo vi ihjel med en båttur på Singaporeelven. Å se byen fra båt er spektakulært – de lave  historiske bygningene mot et bakteppe av moderne skyskrapere – bygget for å overgå hverandre i utforming og høyde.

Singapore
Kreative arkitekter utfolder seg i Singapore

Singapore

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi spiste italiensk middag og så ventet vi – ventet på at klokken skulle bli mange nok til at vi kunne ta taxi til flyplassen. Omsider kunne vi starte på den lange hjemreisen.

Qatar
Flyplassen i Doha

Vi fløy hjem med Qatar Airways, mellomlandet i Doha, og landet på Gardermoen lørdag formiddag. Vi var ganske slitne etter mange timer på reisefot, men vi var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur!

 

Asiaspesialisten AS og Utforsk Verden

«Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.» Robert Frost
Asiaspesialisten og Utforsk verden
Kalimantans ugjennomtrengelige jungel

 

Vi har gjort noe spennende de siste ukene – vi har signert kontrakt om et bloggsamarbeid med Asiaspesialisten AS. Vi kan nå kalle oss «influensere», og bloggen vår vil få mer oppmerksomhet.

 

Asiaspesialisten AS og Utforsk Verden
Ved Mount Bromo, Indonesia

Vi traff Asiaspesialisten AS, som holder til i Tønsberg, på årets reiselivsmesse på Fornebu i januar. Reisebyrået er en del av New Nordic Group, Hong Kong, og samarbeider med Kiwano Travel. Byrået profilerer seg som et byrå med fokus på ansvarlig turisme, der opplevelser og interaksjon med lokalbefolkningen på reisemålene er reisens hensikt og høydepunkt.  Dette er tanker vi kan identifisere oss med. Strandliv er ikke lenger alfa og omega for en sommerferie for oss. Vi trenger ikke lenger 30 grader hver dag for å føle at vi har hatt ferie. Opplevelser som involverer dyreliv og natur, samt møter med mennesker og ukjente kulturer, er blitt vår form for ferie, men vi avslutter gjerne med noen late dager i solen. Vi vil dog presisere at vi gjerne besøker verdens storbyer – god mat, historie, kunst og sightseeing er ikke å forakte.

Asiaspesialisten AS og Utforsk Verden
Camp Leakey, Borneo

Reiselivsmesse i Oslo

For et par-tre uker besøkte vi den nye reiselivsmessen – Utforsk Verden – på Radisson Blu Scandinavia hotell i Oslo. Utforsk verden kom i stand som følge av at mange reisearrangører var lei av å stille ut sammen med pølse- og koffertselgere. Det beste med den nye messen var de mange spennende foredragene. Det var satt opp noen-og-tretti presentasjoner og vi hadde vanskeligheter med å velge blant dem.

Vi er opptatt av opplevelser og vår store favoritt ble ReiseBazaar – vi satt tre timer og lyttet til deres foredrag om Sao Tome & Principe (up and coming), Vanuatu og mange andre eksotiske og spennende reisemål. En erfaren fotograf ga tips og råd om fotografering. Essensen i hans budskap var: «Lær deg det utstyret du har – om det er mobiltelefon eller speilreflekskamera. Legg  også fra deg fotoutstyret av og til slik at du kan nyte øyeblikket og opplevelsene.» Og vi er frelst.

Vi har tidligere nevnt i bloggen, et ønske om å seile mellom øyer i Stillehavet. Helgens besøk på Utforsk Verden har gitt oss blod på tann. Nå jobber vi mot at årets sommerferie blir en reise til Australia og Vanuatu med dyreliv, stammefolk og kritthvite sandstrender.

ReiseBazaar

 

 

 

 

 

 

Antarktis

Hurtigruten hadde en presentasjon av sine nye og kommende ekspedisjonsskip, samt av sine ekspedisjoner i Antarktis. Og! Vi har en drøm om Antarktis med isfjell stillhet og pingviner, men vi må nok vente et par år med den reisen. Dette året er snart fullbooket. Neste år har vi begynnende planer, men i 2021… kanskje…

Helgens besøk på Utforsk Verden ble en opptur. Messen var vesentlig bedre enn årets Reiselivsmesse på Fornebu. Utstillerne var svært interessante og det er en stor fordel, sett fra mitt synspunkt, at messen fokuserer på opplevelsesreiser.  Den store styrken var de gode presentasjonene. Dog savnet jeg litt stemning, følelsen av å  oppleve noe eksotisk – også utenfor foredragene. Kanskje kunne utstillerne gjort litt mer ut av sine stander, invitert ambassader og turistbyråer, eller noen av respektive utstilleres lokale samarbeidspartnere til messen. Hva med en smak av eksotisk street-food til de besøkende? Nå det var bare noen tanker fra min side. Uansett, vi gleder oss til neste messe!

 

Asiaspesialisten og Utforsk verden
Lunsj på en klotok
Asiaspesialisten og Utforsk Verden
Indonesisk middag

 

 

 

 

 

De neste månedene skal vi fokusere på å utvikle samarbeidet med Asiaspesialisten og Kiwano, samt å planlegge reisen til Dubai og Singapore med mine  foreldre. Dessuten jobber vi med sommerferieplaner og det er ikke lett å komme i mål med dem. Det blir en spennende og travel vår.

Livet mellom reiser

Det har gått litt tid nå fra vi kom hjem fra New York. Vi hadde en fantastisk reise og det er garantert ikke siste gang vi besøker «The Big Apple» – Peter ble omvendt – til tross for hans motvilje mot å dra til Trumpland.

Liver mellom reiser
New York

Vi fikk oppleve Thanks Giving paraden og Black Friday på Macy’s.

Livet mellom reiser
Thanks Giving Parade
Livet mellom reiser
Thanks Giving Parade

 

 

 

 

 

 

 

Thanks Giving var en kald dag. -6 grader og vind i New Yorks gater tvang oss innendørs. De fleste butikker på 5th Avenue var stengt. Vi endte derfor opp med å drikke varm sjokolade med krem i Trump Tower, et av de få stedene som var åpne.

Livet mellom reiser
Jul i Trump Tower

 

Siste kvelden i «the City that never sleeps» spiste vi burger på Hellstrøms favorittsted – Minetta Tavern.

Livet mellom reiser
Minetta Tavern

Det var også der Truls lærte seg å lage burger i programmet Truls a la Hellstrøm som gikk på NRK i høst. Miljøet var autentisk og varmt. Burgeren var bare OK, men det er mulig at det skyldtes at vi hadde spist oss lei på tung, amerikansk mat…?

Vi kommer tilbake til New York!

Nye reiser er bestilt

I tiden etter at vi kom hjem, har vi forberedt og feiret jul og nyttår.

Livet mellom reiser
Julefeiring på Fornebu

Resten av tiden har vi brukt på jobb. Det har vært lite fritid siden slutten av november. Men innimellom jobbing og ribbesteking har vi rukket å bestille vår neste reise. Denne gangen skal vi reise med mine foreldre. Mamma jobbet mange år i overførselsavdelingen i Kredittkassen. Hun overførte penger til hele verden, blant annet sendte hun ofte penger til et av verdens store finanssenter, Singapore, og har derfor lenge hatt et ønske om å komme dit. (Mon tro hun tror hun kan hente hjem noen av de pengene hun har overført…?) Og pappa har alltid vært en globetrotter, så han sier ikke nei til en reise!

Livet mellom reiser
Marina Bay

Nå har vi bestilt billetter til Singapore. Vi reiser i mai. På veien dit skal vi mellomlande i Dubai og tilbringe noen dager der. Begge stedene blir hyggelige gjensyn for oss. Vi var i Singapore i august i fjor og i Dubai i 2014.

Livet mellom reiser
Burj al Arab sett fra vannet

Det har tatt litt tid å velge hotell, men vi har en kompis som har bodd flere år i Dubai og han anbefalte Le Meredien Mina Seyahi Beach Resort & Marina, og vi fulgte selvfølgelig hans anbefaling. I Singapore skal vi bo på The Fullerton Hotel Singapore. Vi var innom det hotellet første gang vi var i Singapore, i 2015, og Peter bestemte seg for at der skulle vi bo en gang. Dermed valgte The Fullerton denne gangen. 

Som vi har nevnt tidligere, er vi ivrige poengsamlere, vi samler SAS Eurobonuspoeng. Nesten alt vi kjøper betaler vi enten med et SAS-kredittkort eller vi (les: jeg) handler i nettbutikker knyttet til Trumfbonus. Våre Trumfpoeng overføres automatisk til vår felles Eurobonuskonto og hver 50 kroner i opptjente Trumfpoeng gir 750 Eurobonuspoeng. Nå nylig hadde vi igjen nok poeng til en langreise. I november reiser vi derfor til Shanghai. Så da er både vår- og høstreisene bestilt, kun sommerferien gjenstår.

Reiselivsmessen

Vi tok en tur innom Reiselivsmessen på Telenor Arena forrige helg for å få inspirasjon til sommerens eventyr. Dessverre var messen svært amputert sammenliknet med fjorårets messe og mange av de reisearrangørene vi liker å besøke for inspirasjon uteble. Dog var vi innom standen til den indonesiske ambassaden.

Livet mellom reiser
Indonesiske flagg

Der hadde vi en lang prat med Herry Kostofani, som er ansvarlig for økonomiske og forretningsmessige  ved ambassaden. Vi måtte selvfølgelig fortelle om vår eventyrreise i Indonesia i fjor og Mr. Kostofani ga oss kortet sitt og vi la igjen vårt – Goldentrekkers.

Vi var på flere av reiselivsmessens foredrag. Vista Travel hadde en spennende presentasjon av en gruppereise til Iran. Vi ser ikke bort fra at Iran kan være et av våre reisemål i løpet av de neste par årene. Fantastiske byggverk og spennende gammel kultur.

Vi deltok også på et foredrag holdt av reisebyråene Asiaspesialisten AS og Kiwano Travel. De hadde spennende tanker om først og fremst å selge opplevelser og ikke flybilletter og hotell. Vi ga også dem vårt De tok kontakt med oss dagen etter messen for å høre om vi kan være interessert i å inngå et bloggsamarbeid med dem. Vi er klare for å utdype denne kontakten.

Livet mellom reiser
Vinter på Fornebu

9. og 10. februar er en ny reiselivsmesse – Utforsk Verden. Vi gleder oss allerede. Kanskje finner vi inspirasjon til årets sommerferie der.

Mye spennende som skjer på reisefronten nå. Det blir mange spennende timer foran Mac’en innen alle planer er lagt for 2019.

 

 

 

 

 

 

New York, New York

«I wanna wake up in the city that never sleeps…» Det er onsdag og vi har våknet fem morgener i New York – fem hektiske dager har vi vært her – fem innholdsrike dager.

New York, New York
USA

Vi, som har reist jorden rundt, har aldri tidligere vært i denne pulserende, ikoniske, «alltid våkne» verdensbyen. Byen der «hvert gatehjørne» har vært med i en kjent film eller TV-serie, byen som er en smeltedigel av verdens kulturer, et mekka for ekshibisjonister og der alle er sin egen lykkes smed – på godt og vondt.

New York, New York
New York

Vi ankom New York fredag kveld. Flyet var fem og en halv time forsinket. Hotellet, Club Quarters Hotel Times Square, lå meget sentralt, få minutters gangavstand til Times Square, og gangavstand til de fleste attraksjoner – spesielt fordi vi kjøpte hver vår Fitbit på Gardermoen og nå er hektet på steg.

Denne ferien har vært litt omdiskutert i vårt hjem. Peter har vært imot å reise til «Trump-land», men etter flere måneder med diskusjoner, endte det med at vi gjorde en byttehandel – han fikk jobbe en kveld vi hadde planer, og jeg fikk reise til New York – med han!

New York, New York
Times Square

Det var kaldt da vi ankom The Big Apple. Dagen før hadde det snødd kraftig og snøen var årsaken til at vårt fly var forsinket. Vi plasserte våre meget lette kofferter (min veide jammen bare 13,1 kg!) på hotellet og gikk ut i New York-natten. Times Square – WOW! Selv han som var så innmari negativ til hele reisen, falt pladask! Før vi hadde vært i byen i 24 timer, visste vi at vi ville komme tilbake hit. Syv dager er kort tid, men altfor dyrt, i New York. Ingenting er billigere enn hjemme. En frokost ute koster fort 40-50 USD, et glass vin koster $ 17 og middagene blir ikke spesielt billige..

Så langt har vi besøkt Empire State og vandret frem og tilbake over Brooklyn Bridge.

New York, New York
Brooklyn Bridge
New York, New York
Empire State

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har stått i 102 etasje på One World Trade Centre og skuet ut over Hudson River og the Statue of Liberty. Vi har sett ned i uendeligheten i 9/11 Memorial, og kjørt en runde med Hop On Hop Off-bussen på sentrale Manhattan.

New York, New York
One World Trade Centre
New York, New York
9/11 Memorial

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har handlet på Macy’s, Century 21 og Antiques on 5th Avenue.

New York, New York
Et julepyntet Macy’s
New York, New York
Antiques on 5th Avenue

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har vandret gatelangs i New York, drukket kakao med krem i Bryant Park, sett livet i Greenwich Village og Hell’s Kitchen. Stått utenfor Trump Tower, gått gjennom høstløvet og blant ekorn og Home Alone-minner i Central Park .

New York, New York
Bryant Park
New York, New York
Skøytebanene i Bryant Park (Home Alone)

 

 

 

 

 

 

 

 

På MoMA (Museum of Modern Art) så vi verk av van Gogh, Picasso, Gaugin, Andy Warhol og mange fler.

New York, New York
Ny møbelmote
New York, New York
Andy Warhol

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har spist hamburgere på The Counter og Planet Hollywood og pølser fra kiosken på Times Square. Vi har spist lunsj på State Grill and Bar og Pekingand på Buddakan.

New York, New York
Mat i New York

 

Et besøk på Broadway-musical er «obligatorisk» når man er i New York. Vårt valg falt på Phantom of the Opera, Freddy Mercury’s fantastiske opera, den musicalen som har gått lengst på Broadway – hele 30 år.

New York, New York
Phantom of the Opera

Wall Street var en skuffelse. Børsen, NYSE, var et flott bygg, men gaten var ganske smal.

New York, New York
New York, Stock Exchange
New York, New York
Wall Street

 

 

 

 

 

 

 

 

Området rundt var møkkete og slitent, ikke slik vi hadde sett for oss verdens viktigste finansdistrikt. Men vi har vært der og Peter har krysset av på sin «bucket-list».

New York, New York
Fra bakgate ved Wall Street

Vi har gått mer enn 75.000 skritt og 55 km disse dagene. Vi har, som vi ofte gjør når vi er på reiser, snakket med folk. Vi traff denne damen på subwayen. Hun sang en sang for oss og vi ga henne litt penger:

New York, New York

En dame på subwayen reiste seg og spurte hvor vi var fra. Vi svarte henne og hun sa at hun var født og oppvokst i New York, men skammet seg over at landet hennes ikke tok vare på mennesker som var psykisk syke (som vår «venninne» på bildet). Altfor mange får ikke den hjelpen de trenger – de sover på gatene eller «klovner» på t-banen. Hun ønsket høyere skatter i USA.

New York, New York
Subway station

 

Det er kveld nå og har vært ute og spist pizza. Det blåste iskaldt i gatene. Peter er blitt New Yorker (glemt er hans enorme motvilje til å reise hit) , han identifiserer seg med (blant annet) disse:

I morgen er det Thanksgiving. Klokken ni starter Macy’s Thanksgiving Parade. Det er kaldt i New York, og det er meldt 28 grader Fahrenheit (-2 grader Celsius) og kraftig vind i morgen. Politibilene er stasjonert i alle gater. New York gjør seg klar til fest. Vi går til sengs, mens dere der hjemme snart skal på jobb.

We’re «in the New York state of mind…»

 

 

 

 

 

 

 

 

De siste dagene

Jeg sitter på Changi Airport og skriver. Changi er den internasjonale flyplassen i Singapore. Det vrimler av folk her,men det hersker likevel en dempet ro over flyplassen. Det er to og en halv time til flyet til Norge skal lette, vi lader mobilbatteriene og tenker tilbake på de siste tre ukene. Det føles som en evighet siden vi forlot Norge – så mange opplevelser, så mange kontraster.

Singapore
Fra et temple på Bali

Bali

Etter å ha forlatt Toraja og Sulawesi, landet vi på Bali. Bali er kjent område. Vi har vært der før – for fem år siden. For oss ble Bali en rolig havn etter alle de intense og opplevelsesrike dagene vi hadde hatt.

Singapore
Hagen til The Seminyak

Det er klart at vi hadde jordskjelvene i Lombok i tankene. Lombok ligger bare 12 km fra Bali og det siste store jordskjelvet var samme dag som vi ankom – bare noen timer før vi landet på Bali. Det målte 6,9 på Richters skala.

Når dette innlegget avsluttes, har vi vært hjemme i to uker - ferien føles langt borte, men minnene om den tar vi frem 
The Seminyak Beach Resort and Spa

Hotellet vårt, The Sminyak Beach Resort, hadde Exitskilt og Tsunamiskilt. Exitskiltene ledet, som alle andre steder i verden, ut av bygningene, mens tsunamiskiltene ledet opp på taket. Personalet hadde tsunamiøvelse hver dag og vi fikk en kort informasjon om forholdsregler da vi ankom.

Singapore
Exit og tsunamiskil

Tross jordskjelv- og tsunamirisken, ble Bali den avslappende delen av ferien; late dager på stranden, god mat og mye søvn. Vi bodde bra på Bali. Et resort på stranden, med behagelig, vennlig service. Vi fant noen fantastiske restauranter, spiste spennende retter, snakket med folk.

Den  første restauranten var vi testet ut, var «in-restauranten» Potato Head. Et kult utested, der vi muligens trakk opp gjennomsnittsalderen med et par år, men der vi fikk fantastisk mat og en lang prat med servitøren om jordskjelv og tsunami og familien hans på Lombok som nå sov ute i telt ved siden av huset sitt, med bilen klar til flukt.

Singapore
Veggen til Potatoe Head er satt sammen av gamle vinduslemmer i ulike farger

 

Jeg hadde forhåndsbestilt bord til lørdagen – på restaurant Bikini, eller som det egentlige navnet er «U look good in bikini». Enda et kult utested. Eieren var australsk og restauranten hadde åpnet for et halvt år siden. Vi ble servert foie gras cigarer med aske, østerschips servert rykende med flytende oksygen, kyllingsaté på kull, svart potetkrokett og popcornkylling.

Singapore
You look good in Bikini

Servitørene var påvirket av sin australske eier, vennlige, pratsomme og de brukte mye tid ved bordet vårt, pratet, spurte og spøkte. Dette var «fine dining» i et ungt og uformelt miljø. Fantastisk kveld.

Singapore
Peter og servitøren på Bikini

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En annen restaurant vi ønsker å fremheve, er Batik. Vi satt flere timer i gode kurvstoler på verandaen til Batik, spiste nydelige småretter og så på gatelivet.

Singapore
Tunfisktartar og kylling med cashewnøtter på Batik

Dagene gikk med til turer på stranden, soling ved bassenget og litt shopping.

Singapore
Fra vår plass i solen

De fleste turistene på Bali er australiere. Australia ligger bare noen få timers flytur bort og er derfor et naturlig reisemål for sol, bad og rekreasjon – og party. Akkurat som «syden» for oss nord-europeere.

Vi tok en tur til Kuta. Kuta er byen med flest turister. Der vrimlet det av folk i gatene, på stranden i butikkene. Kuta er full av utesteder og restauranter, butikker og markeder. er er overflod av souvernirer, tatoveringsstudioer og billig Polo Sport t-skjorter. Lunsjen ble inntatt på Hard Rock Café. Fantasien begynte å ta slutt og vi hadde spist nok nasi goreng i ferien…

Bali er vakkert og spennende. Over alt er det templer – små og store. Over alt ofres det til åndene. Åndene får ris, karameller, sigaretter og en juiceboks i ny og ne.

Singapore
Tempel på Bali

Tilbakeblikk

Vi brukte dagene på Bali til å oppsummere ferien vår. Den optimale ferien og den, så langt, beste ferien vi har hatt. Etter en lang reise fra Oslo via København, Singapore og Jakarta, ankom vi omsider Pangkalan Bun i Kalimantan, Indonesia.

Singapore
Orangutanger i Kalimantan

I løpet av de to dagene vi tilbragte der, fikk møte orangutanger både på noen meters avstand ved fôringsplattformene regnskogen, og i nærkontakt på OFI Care Centre and Clinic.

OCCQ
Vårt møte med Dr. Biruté Mary Galdikas

Vi reiste videre til Yogyakarta, Java, der vi besøkte fascinerende Borobudur, et enormt buddhisttempel, og Prambanan, et majestetisk hindutempel. Vi fikk se sultanens palass og dagliglivet i en landsby.

Singapore
Prambanan

 

Singapore
Borobudur

Så var vi over på den mest slitsomme delen av reisen – reisen i vulkanenes rike; Lange bilturer,  mindre bra bosteder, meget tidlige morgener og uvant fysiske anstrengelser. Spektakulære Ijen og  magiske Bromo, var vel verdt slitet.

Singapore
Gunung Bromo og Gunung Semeru

Reisens neste stopp, må betegnes som den mest eksotiske delen av reisen. Sulawesi og Toraja, gjorde oss målløse. Her fikk vi følelsens av å være midt i en film som kunne vært vist på Halloween – følelsen av uvirkelighet i en verden der fokuset var ofring av dyr, gravplasser og hedring av de døde – alt dette i kristendommens navn  Vi har aldri noen gang sett eller opplevd liknende.

Singapore
Tongkanan – tradisjonelt hus i Toraja

Bali ble, som sagt, oasen der vi hvilte ut, sol, vandring på strendene, god mat og vennlige mennesker. Vi kommer tilbake til Bali.

Singapore
Solnedgang i Seminyak

Singapore

Etter fem late dager på Bali dro vi videre til Singapore. Flotte, blankpolerte Singapore med sine skyskrapere, frodige parker og merkebutikker. Flighten vår ble utsatt i åtte timer og vi landet på Changi litt over syv om kvelden. Det er høy efektivitt på Changi og da vi kom til bagasjebåndet etter å ha gått gjennom passkontrollen, sto allerede bagasjen og ventet. Vi kom frem til hotellet, Ritz Carlton, ved åttetiden på kvelden. Hun som sjekket oss inn oppgraderte oss til suite og sendte oss opp på rommet – eller rommene!  72 kvadratmeter med stue, soverom og et enormt bad. «Our lucky day».

Singapore
Utsikt over Marina Bay

Vi tilbragte to dager i Singapore. Marina Bay Sands Shopping Mall, The Shoppes, er et «must» for oss shoppingglade, men med en sterk overvekt av «high-end»-butikker blir det mest «vindusshopping». 

Om kvelden møtte vi Mira, som vi ble kjent med i Singapore for tre år siden. Hun og kjæresten, Aria, hadde invitert oss til Spago, Bar & Lounge i 57. etasje på Marina Bay Sands Hotel.

Singapore
Sammen med Mira og Aria på Spago, Marina Bay Sands

Vi hadde en kjempehyggelig kveld med mye god mat og godt drikke. Siste dagen i Singapore, som også var siste dagen i ferien vår, ble lang. Vi vandret gatelangs, drakk kaffe, spiste lunsj, spiste middag.

Singapore
Marina Bay Sands

Det regnet en times tid – kraftig og intenst. Vi tok en båttur på elven og var innom Clark Quay, Raffles Quay og Marina Bay. Dagen var omme og vi skulle hjem. Flyet gikk klokken 23:50.

Når dette innlegget avsluttes, har vi vært hjemme i to uker – ferien føles langt borte, men minnene om den tar vi frem hver dag og vi vil fortsette å leve på dem i årene som kommer.

 

 

 

Torajaland – På vei ut av dødsriket

Ny dag. Nye muligheter. Også i dødsriket. Vi gikk til frokost. Fremst i min hukommelse lå de skrikende grisene fra gårsdagens begravelse. Frådende lå de der i  den stekende solen og ventet på å dø. Jeg forsøkte å glemme dette synet.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
I en grottegrav

Udin og Graha hentet oss i Toyota suv-en. Vi skulle få en myk start på dag to i «dødsriket», et besøk i en Torajabyen, Lemo.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
To stuter i Lemo

Vi kom til byen med de spektakulære tongkonan husene, som er typisk for Torajaland. Husene benyttes til oppbevaring av ris. Torajaene selv har some boliger bak de respektive husene.

I fronten av husene ser man ofte bøffelhorn. Hornene kommer fra bøfler som er ofret ved begravelser. Jo flere bøffelhorn, jo høyere status har familien som eier huset.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Hus med mange bøffelhorn -eieren har høy status i byen

På bakken foran husene lå ris til tørk – på store presenninger. Turister, som oss selv, løp rundt og tok bilder. En busslast med spanjoler regjerte selfiekongeriket – høylydte med spisse albuer. Men vi er ikke tapt bak en vogn, og fikk tatt våre bilder.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Landsbyen med ris til tørk på store pressenninger på bakken

Deretter fortsatte vår rundtur i Torajaland. Vi kjørte opp i høyden, forbi et begravelsesområde, passerte vakre krypter, graver hugget ut i noen enorme stener som et jordskjelv hadde lagt igjen ute på et jorde – for noen tusen år siden, vakre rismarker og frodig natur.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Graver i en enorm kampestein

Høyt oppe i fjellet med utsikt over takterrassen og gravene i kampesteinene, kunne vi nyte vår lunsj i vakre, velstelte omgivelser.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Vakre blomster i høylandet i Toraja

Gode og mette og beredt for nye opplevelser. Omvisning i tongkonanene som ble brukt til overnatting.

Hengende graver

Deretter gikk turen til flere gamle og nye, hengende graver og graver hugget ut i fjellet. Rundt omkring sto en rekke bårer som var benyttet til å frakte de døde til den «siste hvile». Disse bårene ser ut som små tongkonaner og blir bygget til bruk ved kun en begravelse.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Bårer forlatt utenfor gravene

Når avdøde er stedt til hvile i sin hule, krypt eller hengende grav, blir båren satt igjen ved gravstedet. Der blir den stående til naturen har tatt den tilbake. Det samme skjer med kistene til de som begraves i huler og i fjellet. Kistene står tilfeldig forlatt utenfor gravstedene og fortæres av tidens tann.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Skoleklasse fra Rantepao på ekskursjon til de hengende gravene

Ke’te Kesu

Vi kom til en 400 år gamle Torajalandsbyen, Ke’te Kesu’. Husene så ut som de ser ut i dag, men takene var bygget i bambus, mens de i dag er bygget i blikk.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Gammelt tongkonan

Litt bortenfor byen, lå det en rekke krypter. Siste nytt i gravsteder i Toraja er krypter.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Krypt i mur

De er rimeligere å bygge enn graver hugget inn i fjellet, og kan tilvirkes både i mur og i tre  Det er også plass til mange familiemedlemmer i en krypt. Vi fikk se disse moderne innretningene – utenpå.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
En ny type krypt som er blitt veldig populær.

Hvert år i en uke i september, hentes de døde ut fra sine gravsteder. De blir rengjort og skiftet på og man tar familiebilder sammen med de døde. Dette er en skikk som gjentas hvert år i 2-3 år etter begravelsen. Tidligere tok man de døde med på vandring gjennom landsbyen – The walking deads, men denne skikken er til stor del avskaffet.

To dager i dødens rike gikk mot slutten. Vi var slitne av alle inntrykk og av alt det som for oss er helt uforståelig. Udin avsluttet sin omvisning med å ta oss med på «shopping» i bygatene. Vi handlet litt souvernirer og dro til hotellet for å hvile.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Last night in Toraja

Middagen ble inntatt på Moinca Café og Resto også den kvelden. Vi betalte 100 kroner for middag og øl for to. Kvelden ble avsluttet med allsang i restauranten, både ABBA, Beatles og Rod Steward ble sunget. Tekstene googlet vi. Her kan du føle stemningen.

Neste morgen ble vi kjørt den lange veien tilbake til flyplassen i Makassar. Nå var vi på egen hånd. Vi ventet på flyet til Bali.

Torajaland – besøk i dødsriket

Torajaland - besøk i dødsriket
I en grotte i Toraja

Vi har tilbragt to dager og tre netter i Torajaland. Dager jeg ikke er sikker på om jeg kan beskrive for noen. Dager der fokus har vært ofring av dyr, gravsteder, begravelsesritualer, hodeskaller, menneskeknokler, deltakelse i en lokal begravelse, og hva det vil si å leve med de døde. Det er som en skrekkfilm laget for Halloween. Men her i Torajaland, er dette en del av virkeligheten.

For å gi leserne en bakgrunn for dette innlegget, beskriver jeg kort torajaenes historie: Torajaene er en urbefolkning i sentrale Sulawesi. Befolkningen består  hovedsakelig av kristne, men en liten del er muslimer og animister . På begynnelsen av 1900-tallet forsøkte nederlandske misjonærer å omvende disse menneskene, som hadde levd i isolasjon fra resten av verden, til kristendommen. Deres forsøk lyktes først mange år senere da muslimene truet med å ta over makten. Da konverterte de fleste torajaer til kristendommen. Torajaene hadde lang tradisjon for sine mange livsritualer og mange dødsritualer. De nederlandske koloniherrene besluttet at torajaene ikke lenger skulle utføre sine tradisjonelle livsritualer, mens de skulle få beholde sine dødsritualer. 

Torajaland - besøk i dødsriket
Gjester i begravelse

Vi fløy fra Surabaya, Java, til Makassar, Sulawesi, den 8. dagen i ferien vår. Vi kom frem sent og ble hentet av Udin, mannen som skulle være vår guide de neste fire dagene. Han kjørte oss til Aston Makassar Hotell der vi skulle tilbringe natten. Vi bestilte mat til rommet og da vi lå på sengen etter å ha spist, kjente vi at sengen beveget seg svakt. Jeg trodde det var Peter som forsøkte å være morsom, men han så på meg og slo på nyheter på TV. Det viste seg at det hadde vært nok et jordskjelv på Lombok og at det var det vi hadde følt… Men ingen alarmer gikk og vi gikk til ro.

Torajaland - besøk i dødsriket
Udin, vår guide på Sulawesi

Neste morgen startet den lange kjøreturen fra Makassar til Tana Toraja (Torajaland). Turen tok til sammen ni timer, men Udin ga oss historien til Sulawesi og Torajaland, og vi hadde flere interessante stopp underveis.

Torajaland - besøk i dødsriket
Indonesiske appelsiner

Vi fikk smake på gigantiske appelsiner kjøpt i en bod langs veien, spiste lunsj på en lokal restaurant i Pari-Pari og hadde flere fotostopp på veien. Vi hadde et stopp ved «Erotic mountain» (la bildene av fjellformasjonen tale for seg selv og leserens fantasi). Der drakk vi te og spiste pisang goreng (stekte bananer).

Torajaland - besøk i dødsriket
«Erotic Mountain»

Da vi nærmet oss Rantepao, byen der hotellet vårt lå, snudde Udin seg opprømt. Det skulle være begravelse i Torajaland dagen etter og vi skulle delta. Vi hadde lest litt om ritualene i forbindelse med begravelser og ble både skremte og forventningsfulle. Peter leste høyt fra artikler om Toraja, og det var med en viss nervøsitet vi gikk til sengs etter å ha spist middag; spente på hva neste dag ville bringe av opplevelser.

Udin og sjåføren vår, Graha, hentet oss neste morgen klokken ni. Vi ble tatt med til det lokale bøffelmarkedet. Der sto rundt hundre bøfler med ring i nesen bundet i korte tau. Bøflene skulle selges.

Torajaland - besøk i dødsriket
Bøfler til salgs på bøffelmarked i Rantepao

Prisen på en bøffel er i gjennomsnitt 20 mill IDR (12.000 NOK), men kan også koste mye mer, avhengig av størrelse på horn, vekt, farge og temperament. Bøfler er viktige for torajaene. De brukes i kjøttproduksjon, man ofrer dem i begravelser og de benyttes i visse tilfeller som betalingsmiddel.

Etter å ha trampet omkring i bøffelmøkk og tatt bilde av de enorme dyrene, gikk vi tilbake til bilen og kjørte til stedet der begravelsen skulle finne sted.

Torajaland - besøk i dødsriket
Fotografen på vei til begravelse

Vi kom frem etter en times kjøring og der møtte oss et syn som var vanskelig å ta inn. Det var mennesker over alt.

Torajaland - besøk i dødsriket
Folk gjør seg klare til begravelse

På plassen hvor begravelsesritualet skulle finne sted, var det en rekke paviljonger som var nummererte og forbeholdt de ulike gruppene av begravelsesgjester.

Torajaland - besøk i dødsriket
Nummererte paviljonger til gjestene

Det lå griser på bakken og hylte. De var bundet til bambusstenger og skulle ofres under seremonien.

Torajaland - besøk i dødsriket
Griser som skal ofres og mennene som skal bære dem

På et område lå det et bøffelhode og biter av kjøtt. En bøffel var allerede ofret. Et annet sted på plassen brant man bort busten på grisene som var ofret. Kjøttet av de ofrede dyrene skulle deles ut blant begravelsesdeltakerne.

Torajaland - besøk i dødsriket
Begravelsesplassen

Begravelsesritualet er det viktigste ritualet torajaene har. Gjennom dette ritualet hedrer og takker man en person – far, mor, bestefar, bestemor, nabo eller en fremstående person i samfunnet. «Alle» må komme til begravelsen. Dersom man ikke kommer i en begravelse, vil man bli sett ned på av de øvrige innbyggerne i landsbyen. Alle må bringe en offergave; gris, bøffel, eller sigaretter. Ritualene gjennomføres ikke for babyer og barn.

Avdøde ligger øverst i dette tongkonanhuset

Vi gikk rundt på begravelsesområdet og tok bilder og forsøkte å forstå hva vi var med på. Avdøde lå i sin kiste øverst i et tårn som var to etasjer høyt. Vi ble avbildet sammen med avdødes barnebarn. Peter var borte ved plassen der de ofret dyr. Jeg orket ikke.

Torajaland - besøk i dødsriket
Gjester på vei inn

Den første gruppen med gjester ble ropt opp. Det var omkring 50-60 personer. Først i prosesjonen kom tre menn som skulle lede gruppen til rett paviljong. Deretter 10-12 menn med fem-seks levende griser hengende på bambusstenger. Til slutt kom gjestene, de fleste kledd i svart. Prosesjonen gikk rundt hele området og mens grisene ble lagt på bakken i solen, gikk menneskene inn i sin paviljong der de ble servert kaffe, te og småkaker. Neste gruppe ble ropt opp. Vi (jeg) kjente at vi (jeg) hadde fått (mer enn ) nok, og vi dro fra stedet.

Torajaland - besøk i dødsriket
Det er status å ha med utlendinger i en begravelse – her med avdødes barnebarn

Ut fra hvor mange dyr som ofres og hvor lenge begravelsesritualet pågår, vurderes statusen til den avdøde. Denne begravelsen skulle fortsette neste dag. Den avdøde mannen hadde høy status i landsbyen.

Torajaland - besøk i dødsriket
Trefigur av avdøde

Når noen dør i Torajaland, sprøytes kroppen deres full med formalin. Alle begravelser foregår i perioden juni til august, fordi det er utenom tiden for rishøsting, og skolebarna har fri.

Torajaland - besøk i dødsriket
Jesusstatuen som vokter oer Toraja

Som en motvekt til ritualene vi hadde vært vitne til – i kristendommens navn – var neste stopp den 40 meter høye Kristusstatuen som vokter over Toraja. Solen skinte og vi kunne senke skuldrene litt, nyte de enorme statuen og den fantastiske utsikten.

Torajaland - besøk i dødsriket
Jesus og Peter

Omvisningen i Torjaland fortsatte. Tema var igjen døden. Vår sjåfør stanset ved et hus. Vi gikk ut og Udin tok oss med nedover en sti til et stort tre. Treet hadde flere små «dører» laget av kvister.

Torajaland - besøk i dødsriket
Tre med mange babygraver

Dette var gravstedet for områdets babyer – babyer som døde før de fikk tenner. Det er ingen ritualer ved begravelse av babyer og også barn begraves i stillhet. De har ingen etter seg som kan «feire» dem, og ingen meritter å feire.

Torajaland - besøk i dødsriket
Babygrav i et tre

Til lunsj spiste vi lokal mat fra Toraja, Svart ris, kylling kokt i bambusrør, svinekjøtt i svart lokalt krydder og grønnsaker.

Torajaland - besøk i dødsriket
Toraja-mat

Neste stopp var gravsteder i klipper/fjell. I Torajaland begraver man ikke folk i jorden, og man kremerer dem ikke.  Det hugges ut huler i fjellet som blir gravsteder.

Torajaland - besøk i dødsriket
Graver hugget inn i fjellet

Det tar 3-4 måneder og koster to bøfler å hugge ut en slik grav. Dersom familien til avdøde har penger til det, blir det skåret ut en statue av avdøde i tre. Denne blir malt og kledd på og stilt opp utenfor graven. Figuren kalles Tau tau, og man tror at figuren skal passe på den døde som ligger i graven innenfor. Desto høyere status en avdød har, desto høyere opp i fjellet får han/hun sin grav.

Torajaland - besøk i dødsriket
Trefigurer som skal sitte utenfor en grav

Deretter stanset vi ved de hengende gravene og graver i naturlige huler. For lenge siden pleide torajaene å sette kistene med sine avdøde på bakken, inntil fjellet. Foruten avdøde, ble en del verdifullt jordisk gods begravet med den døde. Dette førte til at gravene ble plyndret. For å unngå gravplyndring, begynte man å gravlegge folk i huler eller man «hengte» kistene opp i fjellet.

Torajaland - besøk i dødsriket
Hengende graver

Når vi ankom de hengende gravene, møtte et ubeskrivelig syn oss. Opp i fjellveggen hang kister – kister som hadde begynt å gå i forråtnelse. Ved siden av de ødelagte kistene, hadde pårørende plassert hodeskallen til den avdøde. Knokler og benrester lå igjen i kisten eller i fjellsiden.

Torajaland - besøk i dødsriket
Hengende graver

En guide, kom med lykt og tok oss deretter med inn i hulene der enda flere var begravet. Der inne i skrekkammeret, møtte synet av hodeskaller, nye kister, gamle kister, kister i forråtnelse, og råtnende, døde kropper oss. Ubeskrivelig.

Torajaland - besøk i dødsriket
Ny grav i en hule i fjellet

Etter en lang dag med følelsen av å ha deltatt i en skrekkfilm, ble vi kjørt tilbake til hotellet. For å få mest mulig ut av dagen, ønsket vi å gå en tur i byen, Rantepao, mens det enda var lyst (solen går ned ca 18:00 hver dag i Toraja).

Torajaland - besøk i dødsriket
«Shopping» i Rantepao

Vi kom ikke langt. Dagens opplevelser hadde tæret på kreftene. Vi gikk til rommet og sovnet der. Etter et par timer våknet vi og gikk til den lokale restauranten, Monica, og spiste middag. Veien tilbake til hotellet var kort og søvnen kom fort. Vår første dag i Torajaland var over.

 

 

 

I vulkanenes rike

Dimas kjørte oss til toget på Yogyakarta stasjon om morgenen den syvende dagen i ferien vår.  Til neste kapitel i reisen.

Ijen
Toget fra Yogyakarta til Surabaya

De neste dagene skulle by på fysiske utfordringer for to relativt utrente «trekkere». Vi skulle ta toget 4,5 time til Surabaya. Vi hadde halvt sett for oss indiske tog der folk hang ut av vinduene og satt på taket, men det indonesiske toget var nesten som hjemme, pent og rent og folk (de fleste spanjoler) satt på sine seter.  Turen gikk gjennom ukjente landskap med rismarker og frodig jordbruksland. Ingen landbruksmaskiner ble brukt – kun muskelkraft og menneskelig seighet, der bøndene sto  med bøyde rygger og sine tradisjonelle «pyramidehatter».

Ijen
Risbønder høster inn sin avling

På vei til Ijen

Betha, som skulle være vår guide i Øst-Java, sto på stasjonen i Surabaya og tok imot oss. Ferden gikk sydover med bil. Vi måtte belage oss på fem-seks timer i bil med Betha og sjåføren. Betha snakket selvfølgelig engelsk, men sjåføren snakket bare indonesisk.  Sent på ettermiddagen kom vi frem til hotellet, Ijen View. Vi hadde googlet hotellet på forhånd og det så OK ut, men dessverre… bildene var nok noen år gamle og vi var ikke imponert. Vi så ingen Mount Ijen (vulkanen) heller, men det kan jo ha vært fordi det var mørkt da vi kom. Middagen var heller ingen «høydare». Vi måtte etterlyse servitører både for å få bestilt og for å betale.

Ijen
Tidlig opp

Da vi dro fra hotellet neste morgen klokken fire, var det også mørkt. Vi kjørt halvannen time og kom frem til en gigantisk parkeringsplass klokken halv seks om morgenen. Plassen var stapp full med biler, mopeder og motorsykler, men det var få mennesker.

Ijen
Parkerngen ved Mount Ijen

Vi startet vandringen opp Mount Ijen. Etter hvert som vi gikk, møtte vi stadig flere mennesker på vei ned. De hadde tilbragt natten på Mount Ijen for å se «den blå ilden» som kun kan ses om natten. Vi slet oss opp bakkene, 3 km bratt oppover.

Ijen
På vei opp Gunung (Mount) Ijen

På veien fikk vi mange muligheter til å ta «taxi», en vogn som ble dyttet av en «taxi»-sjåfør.

 

 

Ijen
«Taxi» til Mount Ijen
Ijen
Vi nådde toppen!

 

Det ble mange stopp underveis, men vi kom opp! Og premien var gigantisk og fantastisk: Vi så ned i et enormt krater, over 700 meter i diameter. Der nede var en sjø av turkis vann, langs kanten lyste svovelen gult og en hvit røyk fra svovelen lå som en sky over sjøen. Gruvearbeidere, var nede i krateret og hentet opp det gule svovelet. Det bar 80 kg på ryggen opp fra krateret og ned til parkeringen – til sammen over 3 km.

Ijen
I Gunung Ijens indre
Ijen
I Gunung Ijens krater

Himmelen var skyfri og vi har sjelden hatt et bedre fotomotiv. Vi tok våre bilder og startet så vandringen nedover fjellet. Bratt nedover er ikke mye bedre enn bratt oppover – det kjentes i knærne… Vi kom ned til parkeringsområdet og var lykkelige over hva vi hadde fått muligheten til å se.

Mount Bromo

Etter å ha besøkt Gunung Ijen, spiste vi frokost i bilen og satte nesen mot nye høyder, Mount Bromo, en aktiv vulkan. Etter 6,5 timers kjøring kom vi frem til Café Lava Lodge, et enkelt overnattingssted beliggende nær inngangen til BromoTengger Semeru National Park.

Ijen
Utsikt fra Café Lava Lodge

Der skulle vi tilbringe deler av natten. Bromo og Semeru er vulkaner, Tengger er folket som bor i området under vulkanene.

En jeep plukket oss opp halv tre om morgenen.

Ijen
Jeepen «vår»

I mørket ble vi kjørt videre opp i fjellet. Deretter kjørte vi ned til, og gjennom, «Sea of Sand» og opp på andre siden av de enorme krateret. Vi kom kom frem til et etablert utsiktspunkt klokken fire om morgenen. Der drakk vi kaffe og ventet på at solen skulle stå opp slik at vi kunne se soloppgangen over Mount Bromo.

Ijen
Kaffe klokken 4:30

Vi ventet i mørket. Etter hvert kunne vi se at det lysnet i horisonten.

Ijen
Det første tegn til lys

Et mektig syn, mektig natur, jordens opprinnelse åpenbarte seg for oss i soloppgangen.

Ijen
Soloppgang over Mount Bromo Tengger Semeru

og avslørte et, for oss, ubeskrivelig landskap, bestående av vulkaner, sovende vulkaner og rykende vulkaner; noen var bekledd med skog, andre hadde hatt utbrudd for få år siden, Mount Bromo sist i 2015.

Ijen
Bromo Tengger Semeru

Når solen var gått opp og vi var ferdige med fotograferingen, kjørte vi ned i «Sea of Sand», et ørkenområde nedenfor fjellmassivene, som blant annet består av vulkanene Bromo og Semeru.

Ijen
Sea of Sand med et hindutempel midt i bilde

Vi gikk de to-tre kilometerene fra «Sea of Sand» og opp på Mount Bromo. Siste stykket var 245 trappetrinn.

Ijen
245 trappetrinn til toppen av Gunung Bromo

Vel oppe kunne vi se ned i krateret som førte til jordens indre. Fra krateret lød en konstant durende, buldrende lyd og hvit røyk kom fra jordens indre.

Ijen
Ned til jordens indre – Gunung Bromo

En spektakulær og ubeskrivelig mektig opplevelse.

Ijen
Peter på vei til Bromo

 

 

 

Etter en rask frokost på Café Lava, kjørte vi fire timer til Surabaya og flyplassen der. Vi var fremme fire timer før flyet til Makassar, Sulawesi, skulle ta av, og tilbragte tiden på flyplassen med å skrive blogg og vente på at neste del av reisen skulle begynne.