Den kinesiske mur

Den kinesiske murDag to i Beijing. Ny dag, nye muligheter. Og er man på ferie langt hjemmefra, er mulighetene definitivt nye og mange. Denne dagen skulle vi besøke Den kinesiske mur og Sommerplalasset.

Den kinesiske mur – Wànlǐ Chángchéng

Den kinesiske mur
Den kinesiske mur er 8.850 km lang

Den kinesiske mur sto for tur. 70 km i bil. Søvndyssende.
Vi ankom Mutianuy der vi skulle «bestige» muren. Jessie spurte som vanlig om vi ville innom toalett.

Toaletter i Kina

Toaletter i Kina er ikke alltid som toalettet hjemme. De tradisjonelle toalettene er et hull i bakken – av metall selvfølgelig. Man blir relativt stiv i bakbena når man sitter på huk over hullet og forsøker å unngå stenk på klær og sko. Ikke nok med det, det finnes ikke toalettpapir på disse toalettene. Har man vært så smart at man har tatt med deg noen tørk, ligger vel de i lommen på jakken eller, enda verre, i vesken som henger der opp på knaggen. Og har man glemt papir… ja, vi har vel alle opplevd det…

Peter hadde forresten en morsom opplevelse. Utenfor et toalett var en toalettpapirautomat. Papiret var gratis, men man måtte se inn i et kamera på automaten for å få sine tilmålte tørk. Peter så og så, men fikk ikke papir. Så forsøkte han med et smil og da rant det ut 30 cm – toalettpapir altså! Nok «skitsnakk».

Tilbake til muren

Golden Trekkers
Skiheis opp på muren

Tilbake til turen til muren. Vi ble fraktet med shuttlebuss et stykke oppover fjellet. Deretter måtte vi gå noen minutter. Langs veien vi gikk var det mengder med suvenirboder som solgte t-skjorter, pandaluer og alt mulig stasj, og så var det en Burger King…

Vi skulle ta skiheis opp til selve muren. Det naturligvis ingen t-heis, men det føltes likevel litt underlig å sette seg på skiheis uten ski på bena.  Når vi skulle av, måtte vi springe til side, ikke gli elegant av, som vi gjør med ski på bena.

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_kinesiske_mur
På den kinesiske muren – bucketlist

Resten av veien opp til muren gikk vi til fots. Det var mange trappetrinn. Vel oppe, var det flere trinn… Og en fantastisk utsikt – den mektige kinesiske muren som bukter seg fra fjelltopp til fjelltopp med sine vakre vakttårn, verdens største byggverk, en mur bygget som forsvarsverk mot mongolerne, i perioden 1368-1644. Mange arbeidere mistet livet under bygging av nyte. 300.000 ligger begravet i muren, som dermed er en av verdens største gravplasser.

Det sies at muren kan ses fra månen. Jessie trodde det var en myte. Hvem vet? Vi har ikke vært på månen. Enda…

Den kinesiske mur
Utsikt mot det som en gagn var en del av Mongolia

Vi vandret på Den kinesiske mur et par timer. Opp trapper og ned trapper. Trinnene var i ulik høyde. De kinesiske soldatene som sto vakt på muren kjente trinnene. Det gjorde ikke fiendene som snublet og falt når de forsøkte å innta muren.

Veien ned fra muren vår uten trapper. Vi skled ned i en 1500 meter lang sklie, tilbake til shuttlebussen.

Den kinesiske mur
Lunsj på lokal restaurant

På vei til Sommerpalasset, spiste vi lunsj på en lokal restaurant.

Sommerpalasset

Den kinesiske mur
Sommerpalasset

Neste post på programmet var besøk i  Sommerpalasset.

Etter et par timers biltur, inkl. lunsj, kom vi frem til den enorme sommereiendommen som Kinas keisere har tilbragt sine sommere gjennom århundrer. Palasset ligger vakkert til ved den kunstig innsjøen, Kumming, og var bebodd 2-3 måneder i året. Mellom bygningene på eiendommen går en 700 meter lang korridor som er luftig og fresh om sommeren. Og jammen var den luftig i november med null grader og is på vannet også.

Tsu Hsi

Den kinesiske mur

Tsu Hsi, Kinas siste keiserinne, tidligere konkubine som fødte keiseren en sønn. Da keiseren døde, sørget hun for at sønnen på 3-4 år ble innsatt som keiser. Hun styrte landet gjennom sin sønn, også etter at han ble voksen. Da sønnen døde, fikk Tsu Hsi innsatt sim lille nevø på tronen. Hun fortsatte å styre via sin nevø. I alt satt hun med den reelle makten i Kina i rundt 30 år. I begynnelsen var hun godt likt, men de siste årene av sin regjeringstid ble hun ondskapsfull. F.eks. krevde hun at det ble laget 150 retter til henne hver gang hun skulle spise. Det ble

Den kinesiske mur
Tempelet som er del av Sommerpalasset

dekket opp til henne på tre bord, ett for at hun skulle se på rettene, ett for å lukte og ett for å smake. Dette krevde hun i en tid da hennes folk sultet. Hun ble hatet for det av folket.

Vår sightseeing med Jessie gikk mot slutten. Sjåføren kjørte oss tilbake til hotellet og vi tok farvel med Jessie. Vi har fått en venn i Kina.

Den kinesiske mur
Sammen med Jessie på Den kinesiske mur

 

 

 

Om du trenger guide i Beijing, kan vi anbefale Jessie Di på det varmeste:  http://www.toursbyjessie.com/About.html

 

 

Templer og teater i Beijing

Beijing, «hovedstaden i nord»

Golden Trekkers
3 millioner sykler i Beijing

Det bor 22 millioner mennesker i Beijing, de har 5 millioner biler og 3 millioner sykler (også vi som trodde på Katie Melua da hun sang om 9 million bicylces in Beijing!).  Usikker på hvor mange templer det er her, men denne første dagen skulle vi se templer, palasser og teater.

Golden trekkers
Dumplings og nudler

Etter en lang reise med fly gjennom natten, landet vi i Beijing. Enorm flyplass, der vi måtte ta tog fra ankomst-gaten til bagasjeutleveringen. Vel fremme på hotellet, sloknet vi fort. Ble ikke gjort mye i går. En heller trist middag på hotellet, dumplings, dumplings. nudler og nudler.  Biffen nevner jeg ikke… 

I dag startet eventyret endelig. Vi skulle se templer i Beijing. Jessie, en ambisiøs og engasjert ung kinesisk kvinne, med eget firma, hentet oss i hotellets lobby kl 9.

Beijing
Jessie og Peter på Himmelske Freds plass

Vi ble geleidet ut til en behagelig, limousinliknende bil.

Og det skal dere vite! Bilparken i Beijing er imponerende! BMW, Mercedes, Chevrolet, Tesla, Toyota suv og Kinas egen stolthet, Geely. Nye og blanke!

Gjennomsnittslønnen ca. 3000 yuan, 4500 NOK, per mnd. En Tesla koster 600.000 yuan.

Temple of Heaven

Men tilbake til vår første dag i Beijing. Først besøkte vi Temple of Heaven, et tempel bygget under Ming dynastiet.

Trim for eldre ved Himmelske Freds plass

Det første som møtte oss, var et utendørs treningssenter for pensjonister. Det var fullt! Eldre kvinner og menn som tøyde og bøyde, i 4 grader pluss. Noen spilte kort. En gruppe eldre kvinner sang karaoke – en hyllest til Formann Mao. Temple of Heaven – en plass man kan møtes.

Golden Trekkers
Gammel soldat?

 

 

Jessie guidet oss rundt og fortalte fra Kinas historie. Tempelet dekker et område på 2,7 millioner kvadratmeter. Her ofret man dyr til gudene for å få bedre avlinger. Taket på tempelet er bygget med tre lag og på fremsiden står det «Bønn, høst, tempel» med kinesiske tegn.

Beijing
Bønn, avling, tempel

Rundt om står mange store røkelsebrennere. Disse ble brukt for å sende røkelse til himmelen for å blidgjøre gudene.

Templer
Røkelsebrenner

 

 

 

 

 

Blant yngre generasjoner av kinesere har ca. 50 % ingen religion. Under kommunismen var religion forbudt. Nå er det religionsfrihet i Kina.

Det var mange turister ved Temple of Heaven, men vi så ingen fra den vestlige

golden tekkerd
«15 minutes of fame»

verden. Dermed ble også vi en attraksjon for noen. Landsens kinesere hadde ikke sett mange hvite mennesker og flere spurte om de kunne ta bilde med oss. Det ble våre «15 minutes of fame».

Litt politikk

Vi spurte, som alltid, mange spørsmål… ikke bare om historie, men også om Kinas forhold til Norge, Dalai Lahma, Tibet, Facebook og Google.

Jessie svarte på alt. Hun visste ikke noe om Kinas forhold til Norge. Tibet var et vanskelig tema. Facebook og Google er forbudt i Kina. Dessuten fortalte hun oss at hun var single, på jakt etter en mann.

Golden Trekkers
Temple of Heaven

I Kina er det mangel på unge kvinner fordi foreldre valgte bort sine døtre, i den tiden en familie bare fikk ha ett barn. Mange pikebarn er blitt adoptert bort til foreldre i andre land, bl.a. til Norge. Fremdeles lever mange piker på barnehjem i Kina, fordi ingen vil ha dem.

Fra Temple of Heaven gikk turen videre til Himmelske Freds plass, eller Tiananmen, som den heter på kinesisk.

Et mektig møte med en mektig plass.

Med demonstrasjonene fra 1989 i minnet, var det spesielt å stå på den enorme plassen. Her står «Monumentet for folkets helter», et minnesmerke over de menneskene som har gitt sitt liv for Kina. Her er også mausoleet over Formann Mao, og Folkets Store Hall, som benyttes når den lovgivende forsamling møtes og andre større offisielle begivenheter.

 

 

Bare en uke før vi var på Himmelske Freds Plass, var Donald Trump og hans kone Melania på denne plassen. Da ble den stengt for allmennheten en hel dag.

Den Forbudte By

Fra den Himmelske Freds plass går man gjennom Tian’anmen Tower, inn til den Forbudte by.

templer
På den Himmelske Freds plass med inngangen til den forbudte by

Dette var keiserens bolig, ingen templer, men manga palasser. Hit kom ingen «mann av folket». Her bodde keiseren med sin kone og sine konkubiner. En keiser hadde lov til å ha inntil 3000 konkubiner og alle bodde i Den Forbudte By. Han tilbragte kun tre dager – hvetebrødsdagene – med sin kone, som var valgt av hans mor.

templer
Sengen der keiser og keiserinne tilbragte sine tre «hvetebrødsdager»

Den Forbudte By har 9.999,5 rom. Den gang trodde man at Gud hadde 10.000 rom. Ingen kunne ha like mange rom som Gud. Derfor hadde keiseren et halvt rom mindre.

Det var ingen trær og store stener i den forbudte by, bortsett fra i hagen. Dette fordi keiseren var redd noen skulle legge seg i bakhold og drepe han.

templer
Agra hagen i Den Forbudte By

 

I et av palassene, som lå i tilknytning til hagen, hadde keiseren satt inn 25 senger. Han vekslet på å ligge i disse sengene slik at ingen skulle vite hvor han lå, og ta livet av han mens han sov. Keiseren var ikke populær.

Den siste keiseren, Xuantong/Pu Yi, var tre år da han kom til makten. Han ble avsatt etter borgerkrigen i 1911.  Da japanerne invaderte Kina i 1934, ble han gjeninnsatt, men fikk ingen makt. Han var japanernes marionett frem til han ble arrestert av russerne og senere utlevert til Kina, da Kine gjenerobret sitt land. Han satt fengslet i mange år og endte sine dager som gartner i botanisk hage i Beijing.

Hutongene i Beijing

Lunsj med Jessie på lokal restaurant. Deretter sto Hutongene i Beijing står for tur.

templer
Hutongene i Beijing

Dette er gamle Beijing med lave hus, trange gater og smug, barer, restauranter, suvenirer, slaktere og bakere. Fremmede lukter og eksotisk stemning. Her spiller folk kinasjakk, og andre spill, utendørs.

Golden trekkers
Akrobater på teater i Beijing

 

Siste punkt på programmet var et besøk i teateret. Fantastisk akrobatikk på scenen. Sykler og motorsykler. Mennesker som bøyer kroppene i stillinger man ikke tror er mulig. Flott avslutning på en fantastisk dag.

Ifølge Jessie, gikk vi 16000 skritt denne første dagen.

Pekingand

Pekingand

Tilbake på hotellet. Litt avslapping og så gikk vi til shoppingdistriktet i Wangfujing. Ikke mye «made in China» der! Gucci, Prada, Miu Miu, Michael Kors, Sara, H&M, «alle» var der. Gigantiske neonskilt og gull som glitrer.

Middagen var Peking and. Etter en del fomling fra vår side, forbarmet servitøren seg over oss og viste oss hvordan det skulle gjøres. Desserten var gratis – to stenger med sukkerspinn.

 

 

 

 

Turen til Beijing

  • Sånn! Nå er endelig dagen her. Nesten åtte måneder etter at billettene til Beijing ble bestilt, er jeg nå på vei mot Gardermoen. Peter kommer med bil.

 

Ut på tur, aldri sur

SAS skal ta oss hele veien til Beijing. Et par timer mellomlanding i Købehavn (slett ikke verste flyplassen i verden – god mat og god shopping) og så går ferden videre til Beijing.

Men enn så lenge, står jeg på Bryggetorget og venter på 54-bussen… Der kommer den.

På vei til Oslo S

 

Da er jeg på flytoget. Peter sitter i kø. Ikke bra, men det er tid nok. Vi skal bare levere bagasjen i bagdrop. Jeg har sjekket inn og printet ut bagasjelapper og boardingkort.

Her er han! Vi har god tid til flyet.

 

 

 

 

 

 

Sikkerhetskontroll gjennomført. Ny runde med gjennomlysning av både Peters og min håndbagasje – fotoapparater må vises spesielt…

Mat må vi ha. Blir neppe servering før på flyet fra Køben til Beijing. Slett ikke verst dette!

Club Sandwich med kongekrabbe

Så sitter vi her i København. Ytterst på pir C. Etter passkontrollen – her hvor de lange flygningene starter. Her er det øde… Finnes ikke restauranter eller butikker, og veldig få mennesker.

Snart boarder vi. Og flyr ut i natten. Ti timers reise har vi foran oss. Håper vi får sove litt.

Fortsettelse følger!

 

 

 

 

 

 

 

En reise på tirsdag

Å reise kan være så mangt. Av og til reiser vi langt, veldig langt. Andre ganger kan vi gjøre korte reiser, slik som i dag, en vanlig tirsdag.

Vi reiste til Tjuvholmen.

Å reise kan være så mangt. Av og til reiser vi langt, veldig langt. Andre ganger kan vi gjøre korte reiser, slik som i dag, en vanlig tirsdag.
Tjuvholmen

Det vil si, jeg var der jo allerede, da reisen vår startet.  Jeg dro av sted med 07.20-bussen i dag morges. En mindre hyggelig opplevelse, med ståplass fra Lysaker til Vika Atrium. Vi var vel rundt 25 personer som sto stuet sammen i bussen. De som satt brukte sikkerhetssele. Det er jo påbudt…

Nok om det! Jeg gikk av bussen, lett skjelven, som om jeg hadde kjørt berg-og-dal-bane. I morgen drar jeg tidligere!

Dagen tilbrakte jeg på jobben, men så klokken 16.45, startet den virkelige reisen. Date med Peter på The Pink Elephant, en indiskinspirert restaurant som åpnet i høst i Kristian Kjellings gamle treningsstudio.

En reise på tirsdag
I Old Dehli eller på handicaptoalettet til The Pink Elephant

Maten var bra, omgivelsene hyggelige, men det mest indiske var faktisk bildene på toalettet.

Serviset var importert fra Japan, ifølge servitøren, og det stemmer nok det. Vi har sett tilsvarende i bodene ved Tsukiji, fiskemarkedet i Tokyo.

En reise på tirsdag
Krabbekaker

Men som sagt, maten var god, selv om ”smaken av India” var veldig svak. Vinen var god, og servicen var bra.

Reisen på Tjuvholmen fortsatte. Vi vandret bort Tjuvholmen Allé, over Olav Selvaags plass og over broen forbi The Thief.

Astrup Fearnley museet var reisens mål, foredrag/kurs i popkunst.

Å reise kan være så mangt. Av og til reiser vi langt, veldig langt. Andre ganger kan vi gjøre korte reiser, slik som i dag, en vanlig tirsdag.
Astrup Fearnley
https://www.thepinkelephant.no/
I was a rich man’s plaything av Eduardo Paolozzi

Ann Lisbeth Hemmingsen tok oss med på en reise i popkunstens historie, fra den ”oppsto” med Eduardo Paolozzi i England, til Andy Warhols suksess til et stykke ut på 80-tallet.

En reise på tirsdag
Liz av Andy Warhol

Vi takket for oss og forlot museet. Et lite avbrekk i hverdagen, en vitamininnsprøytning og litt nyvunnet kunnskap fikk vi ut av denne tirsdagskvelden i oktober. Bussen hjem ble kjørt av en som definitivt har Henning Solberg som idol.

Det var godt å komme hjem.

Beijing – vi er på vei

北京 Běijīng – Reisen til Beijing

Akkurat nå planlegger vi en kort uke i Beijing. Billettene ble kjøpt i mars. SAS hadde et godt Eurobonustilbud som vi bare ikke kunne motstå! Reisen til Beijing ble derfor betalt med bonuspoeng.

Eurobonuspoeng

Vi er lidenskapelige samlere, Peter og jeg. Vi samler Eurobonuspoeng. Reiser betales med SAS Mastercard, Trumf-poeng, opptjent på  konverteres til Eurobonuspoeng, når jeg bestiller klær eller alle julegavene på nett (det er nok jeg som er den største shopperen av oss), logger jeg meg inn på nettbutikkene via Eurobonussidene, og når vi flyr til nye destinasjoner, forsøker vi så langt det er mulig å fly med et av Star Alliance selskapene.

Men tilbake til reisen til Beijing, og planleggingen av den. 42000 poeng per billett! Hotell er bestilt, og betalt. Her skal vi bo:

Reisen til Beijing
Prime Hotel Beijing Wangfujing

Vi har søkt visum til Kina. Vi brukte Visumservice. Det gjorde vi med stort hell da vi dro til India for tre år siden. Det kostet litt ekstra, men da fikk vi hjelp til utfyllingen og til å ta bilder. Vi gikk innom Visumservice på Skøyen på tirsdag i forrige uke og i går fikk vi beskjed om at visumene ligger klare for avhenting på kontoret til Visumservice.

 

Når vi nå skal reise for første gang til Beijing, er det viktig for oss å se de tingene man «må se» som turist. Derfor tok vi kontakt med Jessie Di, som driver Tours by Jessie, og arrangerer privat sightseeing både til den kinesiske mur, Sommerpalasset, Den forbudte By, Himmelens Tempel med mer.

Beijing BeijingNå er to dager med sightseeing bestilt. De øvrige dagene skal vi nok fylle på
egenhånd. Dette blir bra!

 

Og helt ærlig… Jeg har begynt å drømme om neste års sommerferie… Og det har Peter også… Satser på at det blir et eventyr, dog litt mindre krevende enn årets reise til Peru.

Kanskje blir det besøk på indonesiske øyer eller bilferie i California. Mange lunsjpauser går med til research.

 

 

En Reiseblogg

Hmmm… Dette var ikke helt lett… Min egen reiseblogg… vel…, ikke bare min, men min manns og min reiseblogg.

Reiseblogg
Machu Picchu

Jeg tenkte jeg ville skrive en blogg om det å reise, om den stadige lengselen etter å se og oppleve nye steder, steder man knapt har hørt om, og steder alle kjenner til.

Tanken var at jeg skulle skrive om alle reisene vi har vært på, min mann og jeg, ferien i Afrika, opplevelsene i Peru, reisene rundt om i Asia, i Europa, langweekenden på Svalbard. Men da ville det ikke blitt en reiseblogg, men mer som en bok om reiser.

Derfor vil jeg skrive om det vi skal oppleve der ute i den store verden, min mann og jeg. Jeg skal skrive i vår felles reiseblogg og min mann skal sørge for bilder både til bloggen og til Golden Trekkers Instagramkonto.

Så! Hvem er vi, min mann og jeg?

Vi er et par i 50-årene, Peter og Sølvi, som har truffet hverandre for et knapt tiår siden. Vi bor i Bærum og har til sammen fem voksne barn, som alle bor for seg selv.

Golden trekkers

Reising har vært en viktig del av våre liv før vi traff hverandre, og en enda større del etter at vi møttes.

Reiseblogg
Sølvi og Peter på Petrus, Gordon Ramsays restaurant i London

Europa har vi erobret – Peter som interrailer gjennom flere sommere, og jeg i baksetet på mine foreldres bil, på tre uker teltferie i Europa hver sommer gjennom hele barndommen. Senere ble det mange år med charterferier til hvite sandstrender, for både Peter og meg.

Sammen har vi fortsatt å reise i Europa – weekender og lengre ferier.

Ut i verden

En reiseblogg
Mystiske Bali. Lokalbefolkningen tror at de gode åndene oppholder seg under parasollene

En dag oppdaget vi at det var mulig å realisere urealistiske drømmer fra yngre dager. Det er gjennomførbart å reise på eventyr til andre verdensdeler og fjerne himmelstrøk. Flyselskapene har stadig gode tilbud, og vi er i den situasjonen at vi ikke lenger har barn med på reise. Vi kan velge å reise utenom høysesong, og har bare to å betale for. Lange flyreiser er ikke favoritten, men vi vet de ender opp i et spennende eventyr. Vi bor ikke lenger i i telt eller på billige herberger.

Vi kaller oss Golden Trekkers. Vi reiser rundt i verden, bor på hotell som holder godt over middels standard, spiser på gode restauranter og reiser bekvemt med buss, tog eller bil med sjåfør.

Reiseblogg
Dagligliv i Havana

Vi har oppdaget at vi kan vandre i Havanas gater og se byens fordums prakt, oppleve forfallet – og menneskers fortvilelse… Vi kan kjøre gjennom deler av India med en sjåfør ved rattet, oppleve trafikken, der kun en regel gjelder: Det er ingen regler!

Golden trekkers India
Fatehpur Sikri – mellom Agra og Jaipur

Se rikdommen og prakten, festninger og slott. …og den enorme fattigdommen og forsøplingen.Vi har fått oppleve å se orangutangene på Borneo og ha nærkontakt med fjellgorillaer i Ugandas jungel.

 

Det er mulig å besøke Machu Picchu, krydder-markedet i Stone Town og å kjøre snøscooter over isen på Svalbard. Man kan vandre på verdens største fiskemarked i Tokyo, og man kan oppleve Bangkoks gullforgylte templer.

Det går an å dra til Dubai for å shoppe, og man kan vandre i folketomme gater i Tunis under ramadan. Man kan til og med treffe barnebarn av en hodejeger i Brunei!

En reiseblogg blir til

Neste tur er på gang, og denne gang vil vi dele våre opplevelser gjennom vår reiseblogg, med bilder og historier fra våre opplevelser der ute i verden.

Tanken er også å dele noen historier fra de reisene vi allerede har gjennomført.

Verden ligger der og venter på oss!! Det er bare å sette i gang å planlegge neste tur.