I vulkanenes rike

Dimas kjørte oss til toget på Yogyakarta stasjon om morgenen den syvende dagen i ferien vår.  Til neste kapitel i reisen.

Ijen
Toget fra Yogyakarta til Surabaya

De neste dagene skulle by på fysiske utfordringer for to relativt utrente «trekkere». Vi skulle ta toget 4,5 time til Surabaya. Vi hadde halvt sett for oss indiske tog der folk hang ut av vinduene og satt på taket, men det indonesiske toget var nesten som hjemme, pent og rent og folk (de fleste spanjoler) satt på sine seter.  Turen gikk gjennom ukjente landskap med rismarker og frodig jordbruksland. Ingen landbruksmaskiner ble brukt – kun muskelkraft og menneskelig seighet, der bøndene sto  med bøyde rygger og sine tradisjonelle «pyramidehatter».

Ijen
Risbønder høster inn sin avling

På vei til Ijen

Betha, som skulle være vår guide i Øst-Java, sto på stasjonen i Surabaya og tok imot oss. Ferden gikk sydover med bil. Vi måtte belage oss på fem-seks timer i bil med Betha og sjåføren. Betha snakket selvfølgelig engelsk, men sjåføren snakket bare indonesisk.  Sent på ettermiddagen kom vi frem til hotellet, Ijen View. Vi hadde googlet hotellet på forhånd og det så OK ut, men dessverre… bildene var nok noen år gamle og vi var ikke imponert. Vi så ingen Mount Ijen (vulkanen) heller, men det kan jo ha vært fordi det var mørkt da vi kom. Middagen var heller ingen «høydare». Vi måtte etterlyse servitører både for å få bestilt og for å betale.

Ijen
Tidlig opp

Da vi dro fra hotellet neste morgen klokken fire, var det også mørkt. Vi kjørt halvannen time og kom frem til en gigantisk parkeringsplass klokken halv seks om morgenen. Plassen var stapp full med biler, mopeder og motorsykler, men det var få mennesker.

Ijen
Parkerngen ved Mount Ijen

Vi startet vandringen opp Mount Ijen. Etter hvert som vi gikk, møtte vi stadig flere mennesker på vei ned. De hadde tilbragt natten på Mount Ijen for å se «den blå ilden» som kun kan ses om natten. Vi slet oss opp bakkene, 3 km bratt oppover.

Ijen
På vei opp Gunung (Mount) Ijen

På veien fikk vi mange muligheter til å ta «taxi», en vogn som ble dyttet av en «taxi»-sjåfør.

 

 

Ijen
«Taxi» til Mount Ijen
Ijen
Vi nådde toppen!

 

Det ble mange stopp underveis, men vi kom opp! Og premien var gigantisk og fantastisk: Vi så ned i et enormt krater, over 700 meter i diameter. Der nede var en sjø av turkis vann, langs kanten lyste svovelen gult og en hvit røyk fra svovelen lå som en sky over sjøen. Gruvearbeidere, var nede i krateret og hentet opp det gule svovelet. Det bar 80 kg på ryggen opp fra krateret og ned til parkeringen – til sammen over 3 km.

Ijen
I Gunung Ijens indre
Ijen
I Gunung Ijens krater

Himmelen var skyfri og vi har sjelden hatt et bedre fotomotiv. Vi tok våre bilder og startet så vandringen nedover fjellet. Bratt nedover er ikke mye bedre enn bratt oppover – det kjentes i knærne… Vi kom ned til parkeringsområdet og var lykkelige over hva vi hadde fått muligheten til å se.

Mount Bromo

Etter å ha besøkt Gunung Ijen, spiste vi frokost i bilen og satte nesen mot nye høyder, Mount Bromo, en aktiv vulkan. Etter 6,5 timers kjøring kom vi frem til Café Lava Lodge, et enkelt overnattingssted beliggende nær inngangen til BromoTengger Semeru National Park.

Ijen
Utsikt fra Café Lava Lodge

Der skulle vi tilbringe deler av natten. Bromo og Semeru er vulkaner, Tengger er folket som bor i området under vulkanene.

En jeep plukket oss opp halv tre om morgenen.

Ijen
Jeepen «vår»

I mørket ble vi kjørt videre opp i fjellet. Deretter kjørte vi ned til, og gjennom, «Sea of Sand» og opp på andre siden av de enorme krateret. Vi kom kom frem til et etablert utsiktspunkt klokken fire om morgenen. Der drakk vi kaffe og ventet på at solen skulle stå opp slik at vi kunne se soloppgangen over Mount Bromo.

Ijen
Kaffe klokken 4:30

Vi ventet i mørket. Etter hvert kunne vi se at det lysnet i horisonten.

Ijen
Det første tegn til lys

Et mektig syn, mektig natur, jordens opprinnelse åpenbarte seg for oss i soloppgangen.

Ijen
Soloppgang over Mount Bromo Tengger Semeru

og avslørte et, for oss, ubeskrivelig landskap, bestående av vulkaner, sovende vulkaner og rykende vulkaner; noen var bekledd med skog, andre hadde hatt utbrudd for få år siden, Mount Bromo sist i 2015.

Ijen
Bromo Tengger Semeru

Når solen var gått opp og vi var ferdige med fotograferingen, kjørte vi ned i «Sea of Sand», et ørkenområde nedenfor fjellmassivene, som blant annet består av vulkanene Bromo og Semeru.

Ijen
Sea of Sand med et hindutempel midt i bilde

Vi gikk de to-tre kilometerene fra «Sea of Sand» og opp på Mount Bromo. Siste stykket var 245 trappetrinn.

Ijen
245 trappetrinn til toppen av Gunung Bromo

Vel oppe kunne vi se ned i krateret som førte til jordens indre. Fra krateret lød en konstant durende, buldrende lyd og hvit røyk kom fra jordens indre.

Ijen
Ned til jordens indre – Gunung Bromo

En spektakulær og ubeskrivelig mektig opplevelse.

Ijen
Peter på vei til Bromo

 

 

 

Etter en rask frokost på Café Lava, kjørte vi fire timer til Surabaya og flyplassen der. Vi var fremme fire timer før flyet til Makassar, Sulawesi, skulle ta av, og tilbragte tiden på flyplassen med å skrive blogg og vente på at neste del av reisen skulle begynne.

 

 

Følg oss gjerne
0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *