Vår uke i Shanghai

Vår siste reise gikk til Shanghai i november i fjor. Forventningene var ikke skyhøye, men vi tenkte vel at vi skulle besøke en by som var mer moderne og vestlig enn Beijing, der vi var to år tidligere, at vi skulle finne noen virkelig gode restauranter og at vi ellers skulle ta det rolig og se byen.

Shanghai er Kinas finanssenter. Byen er en spennende miks av gammelt og nytt.

Uken i Shanghai
Oriental Pearl Tower representerer det moderne Kina

Selv om flyreisen dit var lang og byen stor (24 mill innbyggere), hadde vi et avslappende opphold.  Hotellet vi bodde på, The Yangtze Boutique Hotel, var gammelt og ærverdig. Vi fikk gratis oppgradering til en 50 kvm suite da vi ankom. Beliggenheten var «midt i smørøyet», nær shoppinggaten Nanjing Road, uendelig mange restauranter og 15 minutter fra The Bund. The Bund er promenaden langs Huangpu elven der både lokale og turister sprader og tar sine selfier.

Gatelangs i Shanghai

Vi skulle oppleve en storby vi ikke visste så veldig mye om og som ikke har så mange verdenskjente historiske attraksjoner. De dagene vi var der, kom vi oss stort sett rundt på egenhånd. Vi gikk mye. Når man vandrer gatelangs i en by, ser man mye – ikke bare butikkvinduer og restaurantmenyer, men også dagliglivet.

Uken i Shanghai
Gatelangs

Vi vandret gatelangs og tittet på folk som handlet på små lokale matmarkeder, snakket med naboen og tørket tøy utenfor vinduene åtte etasjer opp i luften. Vi så de uendelig mange syklene og elektriske mopedene som sto parkert – noen med «boblekåpe» på slik at den som kjørte mopeden skulle holde seg varm på hendene og bena. Vi så eldre kvinner som feide gatene med koster laget av løvtrær og menn som fraktet store kasser på sine selvlagde innretninger bakpå elektriske sykler.

Uken i Shanghai
Moped med prikkete «kåpe»

Vi gikk innom lokale bokhandlere og kjøpte bokmerker av utskåret tre og postkort laget av bambus. Kineserne er opptatt av kalligrafi for å kunne skrive sine vakre, (for oss) uforståelige tegn. Langs en av gatene vi gikk i , var det en mengde butikker som solgte pensler i alle størrelser, vakkert papir og små malingbokser.

Vi gikk i gater der de solgte mengder av «stæsj» til nyttårsfeiringen. Ja, det var også noen butikker som var fylt til randen med julepynt «made in China» og vi skvatt til da vi så en nisse, som var akkurat lik en vi har hjemme, smile mot oss.

Uken i Shanghai
Made in China

Selvfølgelig var vi innom souvernirbutikkene også på våre vandringer – kjøpte de obligatoriske «shotteglassene» til barna og litt av hvert til julekalendere på jobben.

Moderne Shanghai

Vi spaserte langs The Bund. Der kunne man se over til byens spektakulære skyline – Kinas finansdistrikt, der blant annet det ikoniske Oriental Pearl Tower og Shanghai Tower og som man ser på de fleste bilder fra Shanghai, befinner seg. Etter mørkets frembrudd, er alle skyskraperne opplyst – noen med skiftende farger og lyssetting. Et fascinerende, fargesprakende syn.

Uken i Shanghai
Shanghai Tower

I området ved The Bund var majestetiske bygninger som liknet de man kan se langs Champs Elysee. Folk som gikk i gatene der var litt mer eksklusivt kledd enn andre steder i byen og kjørte litt finere biler.

Vi gikk bortover promenaden langs Huangpu elven. Der lå båter klare til å ta turister med på cruise på elven, familier gikk tur og uendelig mange selfier ble tatt med Shanghais moderne skyline som bakgrunn.

Uken i Shanghai
Huangpu

Etter å ha gått «Bunden» til ende, fant vi et spennende, tilsynelatende helt nyetablert område med fokus på design og eksklusivitet. Bygningene i seg selv var kunstverk med kobberdetaljer, kunstverk og inneholdt trendy restauranter, designbutikker og Mercedes Restauranten Me.

Moderne Kina og Engelen Mao

Det sto en okse på The Bund, lik den som står på Wall Street, New York. Oksen symboliserte suksess og styrke.

Uken i Shanghai
The Bull

Kinesisk tradisjon

Uken i Shanghai
Yu Garden

I sterk kontrast til det moderne Shanghai er området der City God Temple, Yu Garden og Gucheng Park ligger. Der lå vakre gamle bygninger i tradisjonell stil. Det vrimlet av folk, små butikker og spisesteder. Husene hadde de karakteristiske takene – med en «vipp» ytterst på vindskiene – som man forbinder med Kina og andre asiatiske land. De var brune og hvite og hadde utskjæringer i treverket, og dekorasjoner i gull. Det var parker, hager og fiskedammer.

Uken i Shanghai
Tradisjonelle bygninger og park i Shanghai

En av dagene bestilte vi en guidet utflukt til Suzhou & Zhouzhuang Water Village, to vakre kinesiske vannbyer 75 km fra Shanghai. Sammen med en guide og to italienske turister, besøkte vi en silkefabrikk der vil ble vist prosessen fra silkeormer til ferdig silke.

Uken i Shanghai
Silkeproduksjon

Vi ble tatt med på vandring gjennom byer med gamle bygninger, vakre broer og hager.  Zhouzhuang ble omtalt som Kinas Venezia og turen ble avsluttet med en tur på kanalene i en kinesisk «gondola» og med en kopp te.

Uken i Shanghai
Kinas Venezia

Maten i Shanghai

I alle år har ”Kina-mat” vært en favoritt. Da vi var unge gikk vi på Kinarestaurant og spiste vårruller, biff med bambusskudd og fritert banan – eksotisk og smakfullt. Senere kom Dinner til Oslo, og satte en ny standard for kinesisk mat – mye smak og ofte sterk. Det stemmer for noen deler av Kina, men ikke for Shanghai.

Uken i Shanghai
«Kina-mat»

Da vi dro til Kina var maten en av de tingene vi så frem til. Nå skal det sies at vi visste jo litt om hva vi gikk til da vi allerede har vært i Beijing. I Beijing ble vi skuffet over maten. Alt, bortsett fra Pekingand, smakte sånn passe. Derfor la vi litt flere planer for restaurantbesøkene i Shanghai.

Vi opplevde maten i Shanghai som lite salt og temmelig ”tannløs”. Kinesere spiser alle deler av dyret. De spiser hønseføtter og grisetryner, kokte, stekte eller friterte. De glaserer og steker skinnet på grisen og selger det som snacks/godteri. Bestiller man kylling, får man ikke delikate biter av kyllingfilet som hjemme, men de hugger opp kyllingen i biter og steker/koker den med ben. Selv da vi spiste middag på Me, Mercedes sin restaurant i Shanghai, som skal være en av byens bedre spisesteder, måtte vi spytte ut små biter av kyllingben.

Uken i Shanghai
Mercedes sin restaurant – Me

Vi hadde fått noen restaurantanbefalinger før vi reiste. Vi bestilte bord på Lost Heaven, en restaurant som serverer tradisjonell mat fra Yunnan-distriktet. Yunnan ligger på grensen til Burma (Myanmar). Der bor flere stammer fra Tibet. Måltidet på Lost Heaven var et av de bedre vi hadde denne uken i Shanghai, men var likevel ikke noen stor opplevelse.

Uken i Shanghai
Lost Heaven

Da vi var i Beijing for to år siden spiste vi pekingand på restauranten DaDong – et nydelig måltid. For å gjenta suksessen, bestilte vi derfor bord på DaDong i Shanghai.

Uken i Shanghai
Pekingand på menyen

På menyen sto pekingand med russisk kaviar. Betjeningen kunne lite eller ingen engelsk og vi måtte bruke Google Translate for å få bestilt forrett.

Uken i Shanghai
Pekingand på Dadong i Shanghai

Vi ble ikke tilbudt verken dessert eller kaffe. Den siste timen i før stengetid, løp betjeningen rundt med en tralle og ryddet av bordene som om vi satt i en kantine. ”Vår” servitør forsvant bare. Det ble ingen tips og ingen god rating av restauranten.

Det er mange japanske restauranter i Shanghai. Vi valgte en grillrestaurant. Japanske grillrestauranter er ganske morsomme. Når man kommer inn roper betjeningen, både de som serverer og de som lager mat, en hilsen. Vi har vært på noen slike restauranter både i Thailand og i Japan. Man velger type kjøtt og tilbehør, får utdelt en bøtte med glødende kull og griller kjøtt og grønnsaker. Vi grillet waguybiff i tynne skiver, kamskjell med rogn og grønnsaker. Peter bestilte en stor Asahi og fikk en liter øl.

Uken i Shanghai
Waguy kjøtt og japansk grill

Dim sum og won ton serveres til frokost, lunsj og middag i Kina. Dim sum er små boller eller knytter fylt med for eksempel en blanding av svinekjøtt og krabbe, svinekjøtt og reker eller grønnsaker.

Uken i Shanghai
Street-food – Dim sum

Disse ”bollene” dampes i bambuskurver eller stekes lett i panne, og er ofte bare en munnfull. Man spiser dim sum til frokost og lunsj. Det finnes egne dim sum restauranter og «kiosker», men dim sum er også på de fleste restaurantmenyer.

Uken i Shanghai
Dim Sum

Et fast innslag i asiatiske byer er Starbucks.  På Starbucks vet vi at vi alltid kan få en sterk og god espresso og en sandwich til frokost.

Vi var innom en tysk restaurant for ta noe å drikke . Først minnet stedet om en amerikansk diner, men ved nærmere ettersyn så vi at i taket svevet et rødt Porsche-karosseri og at to motorsykler hang på hver sin søyle. Kult utested med høy musikk og ungt publikum.

Uken i Shanghai
Tysk kreativitet

Finans- og kultursenter

Shanghai og området rundt byen har mye å by på, både av tradisjonsrik kultur, gamle bygninger og tradisjonell livsstil. Men byen er også et moderne finanssenter med tilstedeværelse av verdens store banker.

Under vårt opphold i byen traff vi på få personer som kunne snakke engelsk. Selv da vi gikk innom et av byens mange turistkontor nede ved The Bund, var det ingen der som snakket engelsk. Vi måtte snakke engelsk inn i en «oversettelses-dings» og damen bak disken spilte av en kinesisk versjon av vårt spørsmål. Hun leste så inn svaret på kinesisk og «dingsen» oversatte til engelsk for oss. Ikke den optimale måten å samtalte på, men bedre enn å ikke forstå noe. Etter en del om og men og en tur innom et annet turistkontor, der det faktisk var en som snakket engelsk, var vi lykkelige eiere av billetter til en  sightseeingbuss. 

Uken i Shanghai
Glimt fra Shanghai

Shanghai overgikk vår forventinger i forhold til opplevelser og interessante steder å besøke. Shoppingmulighetene var uendelige. Det var lett å bevege seg rundt, både til fots og med t-bane og buss. Det var skuffende at så få behersket engelsk. Innbyggerne var ikke spesielt imøtekommende, men heller ikke uvennlige. Shanghai er ikke byen vi kommer tilbake til, men vi ønsker å se mye mer av Kina!

Følg oss gjerne
0

Med foreldre til Dubai og Singapore

Det er 38 år siden siste jeg var på ferie med mine foreldre, Helga og Odd Magne. Den gangen satt jeg bak i bilen, en flunkende ny Ford Granada,sammen med mine to yngre søsken. Min far satt bak rattet og kjørte oss gjennom Europa. Han var familiens reiseleder og mamma hans høyre hånd.

Nå var rollene snudd. Denne gangen var jeg reiseleder, Peter min høyre hånd og mamma og pappa var med oss på tur – først til Dubai og deretter videre til Singapore.

Reisemålet var i utgangspunktet Singapore, et mål min mor hadde på sin ønskeliste. For å få litt mer ut av de ni dagene vi skulle være borte, valgte vi å stoppe tre dager i Dubai, også min mors valg.

Dubai 2014
Dubai Marina

Vi har vært i Dubai før, for fem år siden. Den gang besøkte vi Ole Per, Peters kompis. Vi trodde vel egentlig ikke at vi skulle komme tilbake dit. I Dubai er alt størst, høyest, lengst og mest – imponerende blankt og velpolert. Morsomt å se, morsomt å oppleve, men ikke stedet vi ønsket oss tilbake til. Men hva gjør man ikke for sine gamle foreldre?

Dubai
På vei til Gardermoen

Vår reise gikk, som sagt, først til Dubai. Vi møttes ved Flytoget på Gardermoen, leverte koffertene og drakk et glas vin.

Etter syv og en halv time på fly, landet vi på flyplassen i Dubai.

Dubai
Flying Emirates to Dubai

 

 

Klokken var nesten tolv om natten  da vi endelig satt i en taxi på vei til hotellet.Le Meridien Mina Seyahi,. Det var 37 grader ute,  vi passerte spektakulære skyskrapere, Burj Khalifa, verdens høyeste bygg, lysspill og fontener, et løfte om hva vi skulle se og oppleve de neste dagene.

Dubai
Skyskrapere i Dubai

Vanligvis reiser Peter og jeg alene. Vi styrer aktiviteter og opplevelser etter vårt energinivå og hva vi orker og tør. Det var annerledes å reise med to eldre personer, som riktig nok var svært reisevante, men som med årene, naturlig nok, er blitt litt dårligere til bens, bruker litt mer tid på å bestemme seg og som kanskje også er litt mer skeptiske til nye ting  (men bare litt!).

Dubai
Gjengen på tur

Første dag på eventyr

Hotellet svarte til forventingene, storslått resepsjon og bra rom med utsikt mot den Arabiske bukten  (Persiabukten kalles den i Norge) og hotellets hage.

Dubai
Le Meredien Mina Seyahi – lobby
Dubai
Helga slapper av i skyggen i en av hotellets barer
Dubai
Odd venter på en drink

 

 

 

 

 

 

 

 

Frokosten, arabiske linser, frukt og yoghurt, omeletter, europeiske oster og kinesiske dumplings,  ble inntatt på hotellet,  diskret bak skillevegger. Det var ramadan og da skal troende muslimer faste mellom soloppgang og solnedgang.

Dubai
Jordbærmocktail i hagen etter frokost

Etter litt vandring i 40 grader i hotellets hage og en rast på en av hotellets utebarer, gikk de eldre for å hvile og vi litt yngre for å planlegge utflukter for  kvelden og for neste dag – middagscruise og bysightseeing.

Dubai
Dubai Marina by day

Peter og jeg gikk en tur i varḿe Dubai Marina for å gjenoppfriske minner fra den gang vi bodde noen dager i  Ole Pers leilighet i marinaen.

Dubai
Dubai Marina

Dubai Marina er en konstruert bukt med en syv kilometer promenade med restauranter og kaffebarer.

Dubai
Ramadan

Det var veldig stille i marinaen, og da vi skulle ha en kopp kaffe, måtte vi inn bak en svart gardin på Starbucks. Det var ramadan.

 

 

 

Tilbake på hotellet, var de eldre uthvilte. Vi spiste lunsj i en av hotellets restauranter. Også der foregikk bevertningen bak tunge gardiner for å unngå å støte landets innbyggere eller andre som ikke kunne spise og drikke før solen gikk  ned.

Dubai
Lunsj

Dubai

Dubai

 

 

 

 

Dubai
Poke bowl med tunfisk

Om kvelden var vi på middagscruise i bukten. Mens båten gled sakte rundt i bukten, spiste vi arabisk buffé og nøt det spektakulære synet av de mange lyssatte skyskraperne langs ferden. En taxi tok oss tilbake til hotellet.

Dubai
Moske i Dubai Marina
Dubai
Cruise i Dubai Marina – kopi av Gardens by the Bay i Singapore

Dubais høydepunkt

Vi tok en rolig morgen og formiddag med frokost i restauranten og en fruktdrink i hagen.

Tidlig ettermiddag ble vi ble hentet av sjåfør og guide som tok oss med på tur rundt i emiratet. I løpet av 6-7 timer besøkte vi Atlantis, hotellet som ligger ytterst på de kunstige øyene, the Palm, og som er en blanding av hotell og opplevelsessenter.

Dubai
Atlantis – hotell og opplevelsespark

Vi stanset ved moeśkeer for å fotografere, og kledde oss sågar i lange kjortler og tørkler på hodet for å få adgang til  en av dem før bønnetid.

Dubai
Moske
Dubai
Før bønn

@

 

 

 

 

 

 

 

Guiden tok oss med til nye moderne souker der vi handlet litt og drakk kaffe bak et skjermbrett.

Dubai
Med båt til gamle Dubai

 

 

 

 

 

 

Vi kjørte med over elven til gamle, opprinnelige Dubai, med sine gullsouker og kryddermarkeder.

Dubai
Krydder på marked i Dubais souker
Dubai
Det er gull alt som glimrer i Dubais gullsouker

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter vandringen i soukene, ble vi kjørt til Dubai Mall, det enorme kjøpesenteret ved Burj Khalifa. Vi spiste middag i foodcourten, før vi så fonteneshowet utenfor Burj Khalifa, verdens høyeste bygg, 828 meter høyt. En lang  dag var over og vi ble kjørt tilbake til hotellet.

Dubai
Dubai Mall
Dubai
Burj Khalifa
Dubai
Burj Khalifa

Dubai – The grand finale

Siste dagen i Dubai hadde vi bestilt bord på Burj al Arab, verdens eneste hotell med syv stjerner.

Dubai
Burj al Arab

Vi tok taxi til hotellet. Gikk inn i lobbyen som var dekorert med gull, sterke farger, tykke tepper, eksklusive lamper og vakre sofaer.

Vår reservasjon var til lunsj på Al Iwan i andre etasje. Inngangen til restauranten var dekket med tunge gardiner pga. ramadan. Da vi dro gardinene til side og steg inn i rommet, var det som å gå inn i et kapitel av 1001 natt – gull, speil og rød fløyel over alt.

Vi ble tatt med til bordet vårt, bestilte vin og ble servert en suppe til forrett. Da min mor valgte å stå over suppen, kom servitøren med et utvalg arabiske salater til henne.

Vi forsynte oss av den rikholdige arabiske bufféen og drakk rosévin. Etter hvert var vi eneste gjester i restauranten og vi fikk derfor all oppmerksomhet fra vår egyptiske servitør.

Dubai
Syvstjerners lunsj

Den som satte størst pris på oppmerksomheten, var selvfølgelig Peter – han ble foret med et titalls ulike arabiske hovedretter og var nok den eneste av oss som virkelig fikk full valuta for pengene.

Dubai
Lobbyen i Burj Al Arab

Etter å ha tatt bilder i og utenfor Burj al Arab, ble vi hentet av taxi, kjørt til hotellet for å plukke opp bagasjen og deretter kjørt til flyplassen. Neste stopp: Singapore.

Venter på taxi – Jumeirah Beach Hotel i bakgrunnen

Vi våknet i Singapore

Vi fløy med Singapore Airlines gjennom natten og våknet i Singapore. Nåja, så mye søvn ble det vel ikke på flyet, men vi kunne heldigvis sjekke inn og spise frokost, da vi ankom ærverdige The Fullerton Hotel om morgenen.

Singapore
The Fullerton Hotel Singapore
Noen av oss fikk mer chili enn kylling – lunsj i Boat Quay

Noen timer senere gikk vi ut i den fuktige singaporske varmen. På tide å få seg mat. Spaserte de tre-firehundre metrene bort til alle de små restaurantene i Boat Quay. Til tross for at min mor gjerne skulle ha en omelett til lunsj, endte vi på et sted der de serverte sjømat –  ikke på den nordiske måten, men «deepfried».

Singapore
En av de mange skulpturene i Singapore. Og tre av de mange turistene.
Singapore
Sølvi i Singapore

 

 

 

 

 

 

 

 

Etterpå spaserte vi sakte tilbake langs Singapore-elven, så på livet  og tok bilder. Kvelden ble avsluttet med fantastiske kaker i hotellets lobby.

Flere dager i Singapore

Når Peter og jeg er ute og reiser, er det viktig for oss å se og oppleve mest mulig på de stedene vi kommer til. Vi vet at sannsynligheten for at vi kommer tilbake til et sted ofte er liten (det er jo så mange steder i verden vi ikke har besøkt enda…) Dermed maste vi (les: jeg) på at vi skulle ut på sightseeing dag to. Vi dro med oss de eldre, som kanskje heller ville tatt det litt roligere, «ut på tur» i Singapore.

Singapore
Sightseeing
Dubai
På tur med Hop on Hop off

 

 

 

 

 

 

 

Andre dagen i Singapore «hoppet» vi på en Hop on Hop off buss og kjørte rundt i Singapore i to timer.  Vi så de fleste viktige severdighetene fra bussens øvre dekk og mine foreldre fikk et inntrykk av den vakre byen.

Inngang til China Town

Vi passerte botanisk hage, imponerende skyskrapere i financial district, Raffles Hotel, Clark Quay, Little India, Chinatown, hindutempler og moskeer.

Singapore
Little India
Fra den muslimske delen av Singapore

På avstand så vi Marina Bay Sands  og Garden by the Bay.

Singapore
Marina Bay Sands

Vakre, moderne skulpturer pryder byen hvor man enn går.

Singapore
Kunstbyen Singapore
Singapore
«Gatekunst»

Vi spiste lunsj i foodcourten på kjøpesenteret Marina Bay Sands Shoppes, før vi dro tilbake til hotellet for å hvile oss.

Kvelden ble innledet på Raffles Hotel, nærmere bestemt Long Bar, der den legendariske drinken Singapore Sling, ble oppfunnet. På menyen sto, selvfølgelig, Singapore Sling med en sekk peanøtter som tilbehør.

Singapore
Singapore Sling og peanøtter på legendariske Raffles Hotel

Peanøttskallet kaster man på gulvet. Peanøttskallet skulle bidra til at det støvet mindre når man feide det ubehandlede tregulvet. I dag er gulvet i Long Bar lakkert, men tradisjonen opprettholdes.

Vi kom ut fra Long Bar og ble stående der på gaten. Klokken var nesten halv ti og vi skulle finne et sted å spise. Restaurantene stenger klokken halv elleve i Singapore så det hastet litt.

Singapore
Tyske dråper som slukker tørsten

 

Det var ikke mange restauranter i umiddelbar nærhet og mamma «kunne tenke seg noe fra grillen eller hvit asparges». Rett over gaten oppdaget vi plutselig en tysk restaurant, Brotzeit. Perfekt! Mine foreldre, Peter og jeg har alle et sterkt forhold til Tyskland. Peter er halvt tysk, pappa har studert i Tyskland og mine foreldre og jeg bodde på grensen til Tyskland i noen år mens han studerte.

Singapore
Wienerschnitzel og øl

Til alt overmål serverte restauranten sesongens hvite asparges. Det ble asparges og liten øl til damene og wienerschnitzel og stor øl til herrene. En veldig hyggelig avslutning på kvelden.

Den fjerde dagen

Min onkel Tore, som var gift med min mors søster, var sjømann i hele sitt arbeidsliv. Han hadde snakket varmt til mamma om sjømannskirken i Singapore. Den tredje dagen i Singapore ville mine foreldre derfor besøke Den norske Sjømannskirken. De dro av gårde med taxi i et øsende regnvær, ble servert vafler og hadde en hyggelig prat med presten og han kone. Presten var fra Asker, der mine foreldre har bodd de siste 40 år.

Singapore
Skulpturer i Singapore

I mellomtiden vandret Peter og jeg gatelangs i Singapore, tok bilder, var innom Raffles City kjøpesenter, handlet litt, og spiste en nydelig sushilunsj.

Singapore
Sushi fra Sushi Tei

På veien tilbake til The Fullerton, passerte vi et område der de bygget tribuner til Formel 1 som skal gå gjennom Singapores gater i september, vi tok bilder av de mange skulpturene som står rundt om i Singapore og vandret over Cavenagh Bridge.

Singapore
Cavenaugh Bridge

Sammen med mine foreldre avsluttet vi dagen med laksa og hummer i hotellets restaurant.

The grand Finale

Den fjerde dagen i Singapore dro min mor og jeg med taxi til Raffles City for å shoppe litt. Peter og min far vandret rundt i de historiske områdene langs elven og mellomThe Fullerton Hotel og Raffles Hotel. Vi møttes på Brotzeit der vi tok en øl.

Singapore
Marina Bay Sands by night

Et av feriens høydepunkt var middagen om kvelden. Vi tok en taxi til Marina Bay Sands der vi hadde booket bord på Spago Dining Room, kjendiskokk Wolfgang Pucks restaurant med en stjerne i Guide Michelin.

Dubai
Spago

Restauranten ligger på toppen av den spektakulære bygningen. Der oppe i 57. etasje, spiste vi sunset-menue, drakk vin og så solen gå ned. Lysene tentes i Gardens by the Bay, og på alle skipene som lå og ventet på å få en last de kan bringe til en annen del av verden. Mange av skipene har ligget der i årevis. 

Dubai
Gardens by the bay – sett fra 57. etasje i Marina Bay Sands

Siste dagen  i Singapore

Siste dagen, siste frokosten i Singapore. Ferdig pakket. Vi kunne ikke forlate byen uten et besøk i Chinatown. Etter frokost og utsjekking tok vi derfor en taxi til Chinatown.

Singapore
På tur i Chinatown

Der gikk vi gatene, var innom de små butikkene som selger billige souvernirer, capser, «pashmina»-skjerf og smykker. Her er det faktisk OK at varene er «made in China»! Det var en veldig varm dag. Vi satte oss ned på en uterestaurant med gule plaststoler, og bestilte drikke og vårruller.

Singapore
Shoppingmuligheter i Chinatown

Det ble mye venting denne siste dagen. Noe av ventetiden slo vi ihjel med en båttur på Singaporeelven. Å se byen fra båt er spektakulært – de lave  historiske bygningene mot et bakteppe av moderne skyskrapere – bygget for å overgå hverandre i utforming og høyde.

Singapore
Kreative arkitekter utfolder seg i Singapore

Singapore

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi spiste italiensk middag og så ventet vi – ventet på at klokken skulle bli mange nok til at vi kunne ta taxi til flyplassen. Omsider kunne vi starte på den lange hjemreisen.

Qatar
Flyplassen i Doha

Vi fløy hjem med Qatar Airways, mellomlandet i Doha, og landet på Gardermoen lørdag formiddag. Vi var ganske slitne etter mange timer på reisefot, men vi var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur!

 

Følg oss gjerne
0

De siste dagene

Jeg sitter på Changi Airport og skriver. Changi er den internasjonale flyplassen i Singapore. Det vrimler av folk her,men det hersker likevel en dempet ro over flyplassen. Det er to og en halv time til flyet til Norge skal lette, vi lader mobilbatteriene og tenker tilbake på de siste tre ukene. Det føles som en evighet siden vi forlot Norge – så mange opplevelser, så mange kontraster.

Singapore
Fra et temple på Bali

Bali

Etter å ha forlatt Toraja og Sulawesi, landet vi på Bali. Bali er kjent område. Vi har vært der før – for fem år siden. For oss ble Bali en rolig havn etter alle de intense og opplevelsesrike dagene vi hadde hatt.

Singapore
Hagen til The Seminyak

Det er klart at vi hadde jordskjelvene i Lombok i tankene. Lombok ligger bare 12 km fra Bali og det siste store jordskjelvet var samme dag som vi ankom – bare noen timer før vi landet på Bali. Det målte 6,9 på Richters skala.

Når dette innlegget avsluttes, har vi vært hjemme i to uker - ferien føles langt borte, men minnene om den tar vi frem 
The Seminyak Beach Resort and Spa

Hotellet vårt, The Sminyak Beach Resort, hadde Exitskilt og Tsunamiskilt. Exitskiltene ledet, som alle andre steder i verden, ut av bygningene, mens tsunamiskiltene ledet opp på taket. Personalet hadde tsunamiøvelse hver dag og vi fikk en kort informasjon om forholdsregler da vi ankom.

Singapore
Exit og tsunamiskil

Tross jordskjelv- og tsunamirisken, ble Bali den avslappende delen av ferien; late dager på stranden, god mat og mye søvn. Vi bodde bra på Bali. Et resort på stranden, med behagelig, vennlig service. Vi fant noen fantastiske restauranter, spiste spennende retter, snakket med folk.

Den  første restauranten var vi testet ut, var «in-restauranten» Potato Head. Et kult utested, der vi muligens trakk opp gjennomsnittsalderen med et par år, men der vi fikk fantastisk mat og en lang prat med servitøren om jordskjelv og tsunami og familien hans på Lombok som nå sov ute i telt ved siden av huset sitt, med bilen klar til flukt.

Singapore
Veggen til Potatoe Head er satt sammen av gamle vinduslemmer i ulike farger

 

Jeg hadde forhåndsbestilt bord til lørdagen – på restaurant Bikini, eller som det egentlige navnet er «U look good in bikini». Enda et kult utested. Eieren var australsk og restauranten hadde åpnet for et halvt år siden. Vi ble servert foie gras cigarer med aske, østerschips servert rykende med flytende oksygen, kyllingsaté på kull, svart potetkrokett og popcornkylling.

Singapore
You look good in Bikini

Servitørene var påvirket av sin australske eier, vennlige, pratsomme og de brukte mye tid ved bordet vårt, pratet, spurte og spøkte. Dette var «fine dining» i et ungt og uformelt miljø. Fantastisk kveld.

Singapore
Peter og servitøren på Bikini

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En annen restaurant vi ønsker å fremheve, er Batik. Vi satt flere timer i gode kurvstoler på verandaen til Batik, spiste nydelige småretter og så på gatelivet.

Singapore
Tunfisktartar og kylling med cashewnøtter på Batik

Dagene gikk med til turer på stranden, soling ved bassenget og litt shopping.

Singapore
Fra vår plass i solen

De fleste turistene på Bali er australiere. Australia ligger bare noen få timers flytur bort og er derfor et naturlig reisemål for sol, bad og rekreasjon – og party. Akkurat som «syden» for oss nord-europeere.

Vi tok en tur til Kuta. Kuta er byen med flest turister. Der vrimlet det av folk i gatene, på stranden i butikkene. Kuta er full av utesteder og restauranter, butikker og markeder. er er overflod av souvernirer, tatoveringsstudioer og billig Polo Sport t-skjorter. Lunsjen ble inntatt på Hard Rock Café. Fantasien begynte å ta slutt og vi hadde spist nok nasi goreng i ferien…

Bali er vakkert og spennende. Over alt er det templer – små og store. Over alt ofres det til åndene. Åndene får ris, karameller, sigaretter og en juiceboks i ny og ne.

Singapore
Tempel på Bali

Tilbakeblikk

Vi brukte dagene på Bali til å oppsummere ferien vår. Den optimale ferien og den, så langt, beste ferien vi har hatt. Etter en lang reise fra Oslo via København, Singapore og Jakarta, ankom vi omsider Pangkalan Bun i Kalimantan, Indonesia.

Singapore
Orangutanger i Kalimantan

I løpet av de to dagene vi tilbragte der, fikk møte orangutanger både på noen meters avstand ved fôringsplattformene regnskogen, og i nærkontakt på OFI Care Centre and Clinic.

OCCQ
Vårt møte med Dr. Biruté Mary Galdikas

Vi reiste videre til Yogyakarta, Java, der vi besøkte fascinerende Borobudur, et enormt buddhisttempel, og Prambanan, et majestetisk hindutempel. Vi fikk se sultanens palass og dagliglivet i en landsby.

Singapore
Prambanan

 

Singapore
Borobudur

Så var vi over på den mest slitsomme delen av reisen – reisen i vulkanenes rike; Lange bilturer,  mindre bra bosteder, meget tidlige morgener og uvant fysiske anstrengelser. Spektakulære Ijen og  magiske Bromo, var vel verdt slitet.

Singapore
Gunung Bromo og Gunung Semeru

Reisens neste stopp, må betegnes som den mest eksotiske delen av reisen. Sulawesi og Toraja, gjorde oss målløse. Her fikk vi følelsens av å være midt i en film som kunne vært vist på Halloween – følelsen av uvirkelighet i en verden der fokuset var ofring av dyr, gravplasser og hedring av de døde – alt dette i kristendommens navn  Vi har aldri noen gang sett eller opplevd liknende.

Singapore
Tongkanan – tradisjonelt hus i Toraja

Bali ble, som sagt, oasen der vi hvilte ut, sol, vandring på strendene, god mat og vennlige mennesker. Vi kommer tilbake til Bali.

Singapore
Solnedgang i Seminyak

Singapore

Etter fem late dager på Bali dro vi videre til Singapore. Flotte, blankpolerte Singapore med sine skyskrapere, frodige parker og merkebutikker. Flighten vår ble utsatt i åtte timer og vi landet på Changi litt over syv om kvelden. Det er høy efektivitt på Changi og da vi kom til bagasjebåndet etter å ha gått gjennom passkontrollen, sto allerede bagasjen og ventet. Vi kom frem til hotellet, Ritz Carlton, ved åttetiden på kvelden. Hun som sjekket oss inn oppgraderte oss til suite og sendte oss opp på rommet – eller rommene!  72 kvadratmeter med stue, soverom og et enormt bad. «Our lucky day».

Singapore
Utsikt over Marina Bay

Vi tilbragte to dager i Singapore. Marina Bay Sands Shopping Mall, The Shoppes, er et «must» for oss shoppingglade, men med en sterk overvekt av «high-end»-butikker blir det mest «vindusshopping». 

Om kvelden møtte vi Mira, som vi ble kjent med i Singapore for tre år siden. Hun og kjæresten, Aria, hadde invitert oss til Spago, Bar & Lounge i 57. etasje på Marina Bay Sands Hotel.

Singapore
Sammen med Mira og Aria på Spago, Marina Bay Sands

Vi hadde en kjempehyggelig kveld med mye god mat og godt drikke. Siste dagen i Singapore, som også var siste dagen i ferien vår, ble lang. Vi vandret gatelangs, drakk kaffe, spiste lunsj, spiste middag.

Singapore
Marina Bay Sands

Det regnet en times tid – kraftig og intenst. Vi tok en båttur på elven og var innom Clark Quay, Raffles Quay og Marina Bay. Dagen var omme og vi skulle hjem. Flyet gikk klokken 23:50.

Når dette innlegget avsluttes, har vi vært hjemme i to uker – ferien føles langt borte, men minnene om den tar vi frem hver dag og vi vil fortsette å leve på dem i årene som kommer.

 

 

 

Følg oss gjerne
0

Torajaland – På vei ut av dødsriket

Ny dag. Nye muligheter. Også i dødsriket. Vi gikk til frokost. Fremst i min hukommelse lå de skrikende grisene fra gårsdagens begravelse. Frådende lå de der i  den stekende solen og ventet på å dø. Jeg forsøkte å glemme dette synet.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
I en grottegrav

Udin og Graha hentet oss i Toyota suv-en. Vi skulle få en myk start på dag to i «dødsriket», et besøk i en Torajabyen, Lemo.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
To stuter i Lemo

Vi kom til byen med de spektakulære tongkonan husene, som er typisk for Torajaland. Husene benyttes til oppbevaring av ris. Torajaene selv har some boliger bak de respektive husene.

I fronten av husene ser man ofte bøffelhorn. Hornene kommer fra bøfler som er ofret ved begravelser. Jo flere bøffelhorn, jo høyere status har familien som eier huset.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Hus med mange bøffelhorn -eieren har høy status i byen

På bakken foran husene lå ris til tørk – på store presenninger. Turister, som oss selv, løp rundt og tok bilder. En busslast med spanjoler regjerte selfiekongeriket – høylydte med spisse albuer. Men vi er ikke tapt bak en vogn, og fikk tatt våre bilder.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Landsbyen med ris til tørk på store pressenninger på bakken

Deretter fortsatte vår rundtur i Torajaland. Vi kjørte opp i høyden, forbi et begravelsesområde, passerte vakre krypter, graver hugget ut i noen enorme stener som et jordskjelv hadde lagt igjen ute på et jorde – for noen tusen år siden, vakre rismarker og frodig natur.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Graver i en enorm kampestein

Høyt oppe i fjellet med utsikt over takterrassen og gravene i kampesteinene, kunne vi nyte vår lunsj i vakre, velstelte omgivelser.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Vakre blomster i høylandet i Toraja

Gode og mette og beredt for nye opplevelser. Omvisning i tongkonanene som ble brukt til overnatting.

Hengende graver

Deretter gikk turen til flere gamle og nye, hengende graver og graver hugget ut i fjellet. Rundt omkring sto en rekke bårer som var benyttet til å frakte de døde til den «siste hvile». Disse bårene ser ut som små tongkonaner og blir bygget til bruk ved kun en begravelse.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Bårer forlatt utenfor gravene

Når avdøde er stedt til hvile i sin hule, krypt eller hengende grav, blir båren satt igjen ved gravstedet. Der blir den stående til naturen har tatt den tilbake. Det samme skjer med kistene til de som begraves i huler og i fjellet. Kistene står tilfeldig forlatt utenfor gravstedene og fortæres av tidens tann.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Skoleklasse fra Rantepao på ekskursjon til de hengende gravene

Ke’te Kesu

Vi kom til en 400 år gamle Torajalandsbyen, Ke’te Kesu’. Husene så ut som de ser ut i dag, men takene var bygget i bambus, mens de i dag er bygget i blikk.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Gammelt tongkonan

Litt bortenfor byen, lå det en rekke krypter. Siste nytt i gravsteder i Toraja er krypter.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Krypt i mur

De er rimeligere å bygge enn graver hugget inn i fjellet, og kan tilvirkes både i mur og i tre  Det er også plass til mange familiemedlemmer i en krypt. Vi fikk se disse moderne innretningene – utenpå.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
En ny type krypt som er blitt veldig populær.

Hvert år i en uke i september, hentes de døde ut fra sine gravsteder. De blir rengjort og skiftet på og man tar familiebilder sammen med de døde. Dette er en skikk som gjentas hvert år i 2-3 år etter begravelsen. Tidligere tok man de døde med på vandring gjennom landsbyen – The walking deads, men denne skikken er til stor del avskaffet.

To dager i dødens rike gikk mot slutten. Vi var slitne av alle inntrykk og av alt det som for oss er helt uforståelig. Udin avsluttet sin omvisning med å ta oss med på «shopping» i bygatene. Vi handlet litt souvernirer og dro til hotellet for å hvile.

Torajaland - På vei ut av dødsriket
Last night in Toraja

Middagen ble inntatt på Moinca Café og Resto også den kvelden. Vi betalte 100 kroner for middag og øl for to. Kvelden ble avsluttet med allsang i restauranten, både ABBA, Beatles og Rod Steward ble sunget. Tekstene googlet vi. Her kan du føle stemningen.

Neste morgen ble vi kjørt den lange veien tilbake til flyplassen i Makassar. Nå var vi på egen hånd. Vi ventet på flyet til Bali.

Følg oss gjerne
0

Torajaland – besøk i dødsriket

Torajaland - besøk i dødsriket
I en grotte i Toraja

Vi har tilbragt to dager og tre netter i Torajaland. Dager jeg ikke er sikker på om jeg kan beskrive for noen. Dager der fokus har vært ofring av dyr, gravsteder, begravelsesritualer, hodeskaller, menneskeknokler, deltakelse i en lokal begravelse, og hva det vil si å leve med de døde. Det er som en skrekkfilm laget for Halloween. Men her i Torajaland, er dette en del av virkeligheten.

For å gi leserne en bakgrunn for dette innlegget, beskriver jeg kort torajaenes historie: Torajaene er en urbefolkning i sentrale Sulawesi. Befolkningen består  hovedsakelig av kristne, men en liten del er muslimer og animister . På begynnelsen av 1900-tallet forsøkte nederlandske misjonærer å omvende disse menneskene, som hadde levd i isolasjon fra resten av verden, til kristendommen. Deres forsøk lyktes først mange år senere da muslimene truet med å ta over makten. Da konverterte de fleste torajaer til kristendommen. Torajaene hadde lang tradisjon for sine mange livsritualer og mange dødsritualer. De nederlandske koloniherrene besluttet at torajaene ikke lenger skulle utføre sine tradisjonelle livsritualer, mens de skulle få beholde sine dødsritualer. 

Torajaland - besøk i dødsriket
Gjester i begravelse

Vi fløy fra Surabaya, Java, til Makassar, Sulawesi, den 8. dagen i ferien vår. Vi kom frem sent og ble hentet av Udin, mannen som skulle være vår guide de neste fire dagene. Han kjørte oss til Aston Makassar Hotell der vi skulle tilbringe natten. Vi bestilte mat til rommet og da vi lå på sengen etter å ha spist, kjente vi at sengen beveget seg svakt. Jeg trodde det var Peter som forsøkte å være morsom, men han så på meg og slo på nyheter på TV. Det viste seg at det hadde vært nok et jordskjelv på Lombok og at det var det vi hadde følt… Men ingen alarmer gikk og vi gikk til ro.

Torajaland - besøk i dødsriket
Udin, vår guide på Sulawesi

Neste morgen startet den lange kjøreturen fra Makassar til Tana Toraja (Torajaland). Turen tok til sammen ni timer, men Udin ga oss historien til Sulawesi og Torajaland, og vi hadde flere interessante stopp underveis.

Torajaland - besøk i dødsriket
Indonesiske appelsiner

Vi fikk smake på gigantiske appelsiner kjøpt i en bod langs veien, spiste lunsj på en lokal restaurant i Pari-Pari og hadde flere fotostopp på veien. Vi hadde et stopp ved «Erotic mountain» (la bildene av fjellformasjonen tale for seg selv og leserens fantasi). Der drakk vi te og spiste pisang goreng (stekte bananer).

Torajaland - besøk i dødsriket
«Erotic Mountain»

Da vi nærmet oss Rantepao, byen der hotellet vårt lå, snudde Udin seg opprømt. Det skulle være begravelse i Torajaland dagen etter og vi skulle delta. Vi hadde lest litt om ritualene i forbindelse med begravelser og ble både skremte og forventningsfulle. Peter leste høyt fra artikler om Toraja, og det var med en viss nervøsitet vi gikk til sengs etter å ha spist middag; spente på hva neste dag ville bringe av opplevelser.

Udin og sjåføren vår, Graha, hentet oss neste morgen klokken ni. Vi ble tatt med til det lokale bøffelmarkedet. Der sto rundt hundre bøfler med ring i nesen bundet i korte tau. Bøflene skulle selges.

Torajaland - besøk i dødsriket
Bøfler til salgs på bøffelmarked i Rantepao

Prisen på en bøffel er i gjennomsnitt 20 mill IDR (12.000 NOK), men kan også koste mye mer, avhengig av størrelse på horn, vekt, farge og temperament. Bøfler er viktige for torajaene. De brukes i kjøttproduksjon, man ofrer dem i begravelser og de benyttes i visse tilfeller som betalingsmiddel.

Etter å ha trampet omkring i bøffelmøkk og tatt bilde av de enorme dyrene, gikk vi tilbake til bilen og kjørte til stedet der begravelsen skulle finne sted.

Torajaland - besøk i dødsriket
Fotografen på vei til begravelse

Vi kom frem etter en times kjøring og der møtte oss et syn som var vanskelig å ta inn. Det var mennesker over alt.

Torajaland - besøk i dødsriket
Folk gjør seg klare til begravelse

På plassen hvor begravelsesritualet skulle finne sted, var det en rekke paviljonger som var nummererte og forbeholdt de ulike gruppene av begravelsesgjester.

Torajaland - besøk i dødsriket
Nummererte paviljonger til gjestene

Det lå griser på bakken og hylte. De var bundet til bambusstenger og skulle ofres under seremonien.

Torajaland - besøk i dødsriket
Griser som skal ofres og mennene som skal bære dem

På et område lå det et bøffelhode og biter av kjøtt. En bøffel var allerede ofret. Et annet sted på plassen brant man bort busten på grisene som var ofret. Kjøttet av de ofrede dyrene skulle deles ut blant begravelsesdeltakerne.

Torajaland - besøk i dødsriket
Begravelsesplassen

Begravelsesritualet er det viktigste ritualet torajaene har. Gjennom dette ritualet hedrer og takker man en person – far, mor, bestefar, bestemor, nabo eller en fremstående person i samfunnet. «Alle» må komme til begravelsen. Dersom man ikke kommer i en begravelse, vil man bli sett ned på av de øvrige innbyggerne i landsbyen. Alle må bringe en offergave; gris, bøffel, eller sigaretter. Ritualene gjennomføres ikke for babyer og barn.

Avdøde ligger øverst i dette tongkonanhuset

Vi gikk rundt på begravelsesområdet og tok bilder og forsøkte å forstå hva vi var med på. Avdøde lå i sin kiste øverst i et tårn som var to etasjer høyt. Vi ble avbildet sammen med avdødes barnebarn. Peter var borte ved plassen der de ofret dyr. Jeg orket ikke.

Torajaland - besøk i dødsriket
Gjester på vei inn

Den første gruppen med gjester ble ropt opp. Det var omkring 50-60 personer. Først i prosesjonen kom tre menn som skulle lede gruppen til rett paviljong. Deretter 10-12 menn med fem-seks levende griser hengende på bambusstenger. Til slutt kom gjestene, de fleste kledd i svart. Prosesjonen gikk rundt hele området og mens grisene ble lagt på bakken i solen, gikk menneskene inn i sin paviljong der de ble servert kaffe, te og småkaker. Neste gruppe ble ropt opp. Vi (jeg) kjente at vi (jeg) hadde fått (mer enn ) nok, og vi dro fra stedet.

Torajaland - besøk i dødsriket
Det er status å ha med utlendinger i en begravelse – her med avdødes barnebarn

Ut fra hvor mange dyr som ofres og hvor lenge begravelsesritualet pågår, vurderes statusen til den avdøde. Denne begravelsen skulle fortsette neste dag. Den avdøde mannen hadde høy status i landsbyen.

Torajaland - besøk i dødsriket
Trefigur av avdøde

Når noen dør i Torajaland, sprøytes kroppen deres full med formalin. Alle begravelser foregår i perioden juni til august, fordi det er utenom tiden for rishøsting, og skolebarna har fri.

Torajaland - besøk i dødsriket
Jesusstatuen som vokter oer Toraja

Som en motvekt til ritualene vi hadde vært vitne til – i kristendommens navn – var neste stopp den 40 meter høye Kristusstatuen som vokter over Toraja. Solen skinte og vi kunne senke skuldrene litt, nyte de enorme statuen og den fantastiske utsikten.

Torajaland - besøk i dødsriket
Jesus og Peter

Omvisningen i Torjaland fortsatte. Tema var igjen døden. Vår sjåfør stanset ved et hus. Vi gikk ut og Udin tok oss med nedover en sti til et stort tre. Treet hadde flere små «dører» laget av kvister.

Torajaland - besøk i dødsriket
Tre med mange babygraver

Dette var gravstedet for områdets babyer – babyer som døde før de fikk tenner. Det er ingen ritualer ved begravelse av babyer og også barn begraves i stillhet. De har ingen etter seg som kan «feire» dem, og ingen meritter å feire.

Torajaland - besøk i dødsriket
Babygrav i et tre

Til lunsj spiste vi lokal mat fra Toraja, Svart ris, kylling kokt i bambusrør, svinekjøtt i svart lokalt krydder og grønnsaker.

Torajaland - besøk i dødsriket
Toraja-mat

Neste stopp var gravsteder i klipper/fjell. I Torajaland begraver man ikke folk i jorden, og man kremerer dem ikke.  Det hugges ut huler i fjellet som blir gravsteder.

Torajaland - besøk i dødsriket
Graver hugget inn i fjellet

Det tar 3-4 måneder og koster to bøfler å hugge ut en slik grav. Dersom familien til avdøde har penger til det, blir det skåret ut en statue av avdøde i tre. Denne blir malt og kledd på og stilt opp utenfor graven. Figuren kalles Tau tau, og man tror at figuren skal passe på den døde som ligger i graven innenfor. Desto høyere status en avdød har, desto høyere opp i fjellet får han/hun sin grav.

Torajaland - besøk i dødsriket
Trefigurer som skal sitte utenfor en grav

Deretter stanset vi ved de hengende gravene og graver i naturlige huler. For lenge siden pleide torajaene å sette kistene med sine avdøde på bakken, inntil fjellet. Foruten avdøde, ble en del verdifullt jordisk gods begravet med den døde. Dette førte til at gravene ble plyndret. For å unngå gravplyndring, begynte man å gravlegge folk i huler eller man «hengte» kistene opp i fjellet.

Torajaland - besøk i dødsriket
Hengende graver

Når vi ankom de hengende gravene, møtte et ubeskrivelig syn oss. Opp i fjellveggen hang kister – kister som hadde begynt å gå i forråtnelse. Ved siden av de ødelagte kistene, hadde pårørende plassert hodeskallen til den avdøde. Knokler og benrester lå igjen i kisten eller i fjellsiden.

Torajaland - besøk i dødsriket
Hengende graver

En guide, kom med lykt og tok oss deretter med inn i hulene der enda flere var begravet. Der inne i skrekkammeret, møtte synet av hodeskaller, nye kister, gamle kister, kister i forråtnelse, og råtnende, døde kropper oss. Ubeskrivelig.

Torajaland - besøk i dødsriket
Ny grav i en hule i fjellet

Etter en lang dag med følelsen av å ha deltatt i en skrekkfilm, ble vi kjørt tilbake til hotellet. For å få mest mulig ut av dagen, ønsket vi å gå en tur i byen, Rantepao, mens det enda var lyst (solen går ned ca 18:00 hver dag i Toraja).

Torajaland - besøk i dødsriket
«Shopping» i Rantepao

Vi kom ikke langt. Dagens opplevelser hadde tæret på kreftene. Vi gikk til rommet og sovnet der. Etter et par timer våknet vi og gikk til den lokale restauranten, Monica, og spiste middag. Veien tilbake til hotellet var kort og søvnen kom fort. Vår første dag i Torajaland var over.

 

 

 

Følg oss gjerne
0

I vulkanenes rike

Dimas kjørte oss til toget på Yogyakarta stasjon om morgenen den syvende dagen i ferien vår.  Til neste kapitel i reisen.

Ijen
Toget fra Yogyakarta til Surabaya

De neste dagene skulle by på fysiske utfordringer for to relativt utrente «trekkere». Vi skulle ta toget 4,5 time til Surabaya. Vi hadde halvt sett for oss indiske tog der folk hang ut av vinduene og satt på taket, men det indonesiske toget var nesten som hjemme, pent og rent og folk (de fleste spanjoler) satt på sine seter.  Turen gikk gjennom ukjente landskap med rismarker og frodig jordbruksland. Ingen landbruksmaskiner ble brukt – kun muskelkraft og menneskelig seighet, der bøndene sto  med bøyde rygger og sine tradisjonelle «pyramidehatter».

Ijen
Risbønder høster inn sin avling

På vei til Ijen

Betha, som skulle være vår guide i Øst-Java, sto på stasjonen i Surabaya og tok imot oss. Ferden gikk sydover med bil. Vi måtte belage oss på fem-seks timer i bil med Betha og sjåføren. Betha snakket selvfølgelig engelsk, men sjåføren snakket bare indonesisk.  Sent på ettermiddagen kom vi frem til hotellet, Ijen View. Vi hadde googlet hotellet på forhånd og det så OK ut, men dessverre… bildene var nok noen år gamle og vi var ikke imponert. Vi så ingen Mount Ijen (vulkanen) heller, men det kan jo ha vært fordi det var mørkt da vi kom. Middagen var heller ingen «høydare». Vi måtte etterlyse servitører både for å få bestilt og for å betale.

Ijen
Tidlig opp

Da vi dro fra hotellet neste morgen klokken fire, var det også mørkt. Vi kjørt halvannen time og kom frem til en gigantisk parkeringsplass klokken halv seks om morgenen. Plassen var stapp full med biler, mopeder og motorsykler, men det var få mennesker.

Ijen
Parkerngen ved Mount Ijen

Vi startet vandringen opp Mount Ijen. Etter hvert som vi gikk, møtte vi stadig flere mennesker på vei ned. De hadde tilbragt natten på Mount Ijen for å se «den blå ilden» som kun kan ses om natten. Vi slet oss opp bakkene, 3 km bratt oppover.

Ijen
På vei opp Gunung (Mount) Ijen

På veien fikk vi mange muligheter til å ta «taxi», en vogn som ble dyttet av en «taxi»-sjåfør.

 

 

Ijen
«Taxi» til Mount Ijen
Ijen
Vi nådde toppen!

 

Det ble mange stopp underveis, men vi kom opp! Og premien var gigantisk og fantastisk: Vi så ned i et enormt krater, over 700 meter i diameter. Der nede var en sjø av turkis vann, langs kanten lyste svovelen gult og en hvit røyk fra svovelen lå som en sky over sjøen. Gruvearbeidere, var nede i krateret og hentet opp det gule svovelet. Det bar 80 kg på ryggen opp fra krateret og ned til parkeringen – til sammen over 3 km.

Ijen
I Gunung Ijens indre
Ijen
I Gunung Ijens krater

Himmelen var skyfri og vi har sjelden hatt et bedre fotomotiv. Vi tok våre bilder og startet så vandringen nedover fjellet. Bratt nedover er ikke mye bedre enn bratt oppover – det kjentes i knærne… Vi kom ned til parkeringsområdet og var lykkelige over hva vi hadde fått muligheten til å se.

Mount Bromo

Etter å ha besøkt Gunung Ijen, spiste vi frokost i bilen og satte nesen mot nye høyder, Mount Bromo, en aktiv vulkan. Etter 6,5 timers kjøring kom vi frem til Café Lava Lodge, et enkelt overnattingssted beliggende nær inngangen til BromoTengger Semeru National Park.

Ijen
Utsikt fra Café Lava Lodge

Der skulle vi tilbringe deler av natten. Bromo og Semeru er vulkaner, Tengger er folket som bor i området under vulkanene.

En jeep plukket oss opp halv tre om morgenen.

Ijen
Jeepen «vår»

I mørket ble vi kjørt videre opp i fjellet. Deretter kjørte vi ned til, og gjennom, «Sea of Sand» og opp på andre siden av de enorme krateret. Vi kom kom frem til et etablert utsiktspunkt klokken fire om morgenen. Der drakk vi kaffe og ventet på at solen skulle stå opp slik at vi kunne se soloppgangen over Mount Bromo.

Ijen
Kaffe klokken 4:30

Vi ventet i mørket. Etter hvert kunne vi se at det lysnet i horisonten.

Ijen
Det første tegn til lys

Et mektig syn, mektig natur, jordens opprinnelse åpenbarte seg for oss i soloppgangen.

Ijen
Soloppgang over Mount Bromo Tengger Semeru

og avslørte et, for oss, ubeskrivelig landskap, bestående av vulkaner, sovende vulkaner og rykende vulkaner; noen var bekledd med skog, andre hadde hatt utbrudd for få år siden, Mount Bromo sist i 2015.

Ijen
Bromo Tengger Semeru

Når solen var gått opp og vi var ferdige med fotograferingen, kjørte vi ned i «Sea of Sand», et ørkenområde nedenfor fjellmassivene, som blant annet består av vulkanene Bromo og Semeru.

Ijen
Sea of Sand med et hindutempel midt i bilde

Vi gikk de to-tre kilometerene fra «Sea of Sand» og opp på Mount Bromo. Siste stykket var 245 trappetrinn.

Ijen
245 trappetrinn til toppen av Gunung Bromo

Vel oppe kunne vi se ned i krateret som førte til jordens indre. Fra krateret lød en konstant durende, buldrende lyd og hvit røyk kom fra jordens indre.

Ijen
Ned til jordens indre – Gunung Bromo

En spektakulær og ubeskrivelig mektig opplevelse.

Ijen
Peter på vei til Bromo

 

 

 

Etter en rask frokost på Café Lava, kjørte vi fire timer til Surabaya og flyplassen der. Vi var fremme fire timer før flyet til Makassar, Sulawesi, skulle ta av, og tilbragte tiden på flyplassen med å skrive blogg og vente på at neste del av reisen skulle begynne.

 

 

Følg oss gjerne
0

Templer og folk i Yogyakarta

Dag 1 i Yogyakarta

Herlig! Vi hadde morgenen fri. Spiste frokost på hotellet og vandret litt rundt i gatene utenfor hotellet.

gud av underverdenen og symbol på tid
Hotellet vårt

Landsbyliv

Templer og folk i Yogyakarta
Vår guide i Ca

Dimas, vår guide i Yogyakarta, kom med bil og sjåfør og tok oss med på nye eventyr. Først ble vi tatt med til en landsby for å se hvordan vanlige folk på Java lever. En lokal guide, en ung kvinne, tok oss med rundt i landsbyen med hest og kjerre.

Templer og folk i Yogyakarta
Butikk i landsbyen Candirejo

Vi besøkte et kjøkken der to kvinner friterte snacks laget av kasawa-rot. Kvinnene satt på gulvet. På ovnen, som vard vedfyrt, Friterte de kasawaringer som skulle selges på marked. Vi fikk en innføring i hvordan snacksen ble fremstilt og vi fikk selvfølgelig smaksprøver.

Templer og folk i Yogyakarta
Steking av kasawarot-snacks
Templer og folk i Yogyakarta
Barna følger med

Guiden og hesten tok oss med videre gjennom landsbyen til et privathus. Der fikk vi komme inn i en storstue som ble benyttet til blant annet konserter med lokal musikk, og vi fikk se og prøve tradisjonelle javanesiske instrumenter.

Templer og folk i Yogyakarta
Besøk i landsbyen Candirejo
– javanesiske instrumenter

Landsbyen var et kooperativ og vår guide viste oss hva og hvordan de dyrket frukt og grønnsaker, mango, papaya, kaffe Til slutt ble vi servert jasmin-te og lokale kaker, og transportert tilbake til Dimas som ventet ved bilen.

Templer og folk i Yogyakarta
Kaker til teen

 

 

 

Litt bakgrunnsstoff

Underveis til lunsj, fikk vi vite mer om Java og livet der av Dimas, vår guide. Han fortalte at pensjonsalderen i Indonesia er 55 år, minstelønnen på Java er ca. 1000-1500 kroner måneden og en kopp kaffe ute koster 20 kroner. 70 % av den indonesiske befolkningen er muslimer, mens de resterende 30 % fordeler seg på buddhister, kristne, hinduer og andre religioner. Han fortalte at Indonesia var kolonisert av nederlenderne i 350 år, frem til 1949. Nederlenderne var meget brutale koloniherrer og indoneserne så på invasjonen av japanerne i 1942 som en mulighet til å bli fri fra nederlenderne. Det ble de omsider i 17. august 1945. Unge indonesere bærer ikke nag til nederlenderne i dag. Dette er en versjon som ikke er blitt fortalt riktig slik i våre historeibøker.

Borobudur

Templer og folk i Yogyakarta
Borobudur

Etter lunsj, besøkte vi Borobudur, et av verdens største buddhistiske monumenter.

Borobudur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Borobudur ble bygget i perioden 750 til 850. Templet ble benyttet til utøvelse av buddhismen i perioden 9. århundre til 14. århundre. Deretter ble templet forlatt, men etter gjenoppdagelsen av templet på 1800-tallet, ble det restaurert tilbake til et buddhistisk arkelogisk sted.

Javanesisk ballett

Templer og folk i Yogyakarta
Javanesiske dansere

Etter omvisningen i Borobudur, tok Dimas, vår guide, oss med til middag og javanesisk ballett. Balletten fortalte en historie om kjærlighet, svik og sjalusi.

Templer og folk i Yogyakarta
Javanesisk ballett

Dagen var over og vi satt igjen med mange nye inntrykk.

Dag 2 i Yogyakarta

Sultanens palass Karton Ngayogyakarta Hadiningrat

gud av underverdenen og symbol på tid
Sultanens palass

Dimas og sjåføren tok oss med til sultanens palass. Over inngangen til palasset var et bilde av Khali, gud av underverdenen og symbol på tid.

Templer og folk i Yogyakarta
Khali – gud av underverdenen og symbol på tid

Khali er den sterkeste guden fordi han har tiden i sin makt. Derfor er han satt til å vokte palasset. Dimas viste oss rundt i palasset. Palasset var langt enklere enn noe europeisk palass vi har sett. Sultanen hadde stilt ut lamper, vaser og porselen. Til og med kjøkkenredskaper sto i glassmonter; potetmoser, rivjern, plastskjeer med mer. Slike ting som finnes i ”alle” norske kjøkken.

gud av underverdenen og symbol på tid
Grytevotter og kjøkkenredskaper i sultanens utstilling
gud av underverdenen og symbol på tid
Sultanens utstilling

 

Vi fikk også kort innføring mønstrene som ble brukt i batikk. Ulike mønster for kvinner og menn og noen mønster kunne kun brukes av sultanen og dronningen.

Vannpalasset Taman Sari

Templer og folk i Yogyakarta
Inngangen til vannpalasset

Etter å ha sett sultanens palass i Yogyakarta, ble vi tatt med til vannpalasset Taman Sari, der sultanen, hans kone og hans 30 konkubiner pleide å tilbringe somrene. Den lokale guiden, Triani, viste oss rundt.

Templer og folk i Yogyakarta
Guiden Triani
Templer og folk i Yogyakarta
Sultanen sto i dette vinduet og kastet en rose til den konkubinen han ønsket å tilbringe tid med

Hun fortalte hvordan sultanen sto i et vindu og beundret sine konkubiner der de badet i sitt basseng. Han valgte ut den som skulle få bli med til hans private bad ved å kaste en rose til en av kvinnene.

Templer og folk i Yogyakarta
Sultanens private basseng

Den utvalgte fikk bli med til hans basseng deretter tilbragte de tid sammen i et tilstøtende rom. Triani fortalte med stor innlevelse og glimt i øyet.

Templer og folk i Yogyakarta
Sengen der sultanen og hans konkubine kunne slappe av etter badet

Hun tok oss med videre til den underjordiske moskeen i palasset og deretter på vandring rundt i landsbyen som lå i tilknytning til palasset. Alle som bodde i landsbyen, jobbet for sultanen. De hadde fått gratis hus og gratis tomt og de betalte ingen skatt. De fikk ikke selge huset de bodde i.

Templer og folk i Yogyakarta
Landsbyliv

Vi gikk sammen med Triani til den lokale kaféen for smake på kopi luwak, verdens dyreste kaffe. Kaffen produseres ved at en asiatisk palmesivett spiser modne kaffebær. Bærene går gjennom fordøyelsessystemet. Fruktkjøttet fordøyes mens bønnene kommer hele ut. De vaskes og renses for avføring og deretter brennes de og males til kaffe.

Templer og folk i Yogyakarta
Kopi luwak

Vi kjøpte med oss en pose kaffe hjem. Triani ledet oss gjennom de smale gatene tilbake til Dimas som ventet på oss ved inngangen til palasset.

Templer og folk i Yogyakarta
Butikk i landsbyen

Han tok oss med til fuglemarkedet. Der var all verden fugler, både høner, hvite duer, papegøyer, undulater og mange vi ikke kjenner navnet på.

Templer og folk i Yogyakarta
Fuglebur med papegøye

Vi så aper og flaggermus som ble solgt som mat.

Templer og folk i Yogyakarta
Macakaer tilsalgs

I en kasse vrimlet det av små kyllinger som var farget i lilla, gult, grønt osv. Disse ble solgt som leketøy til barn.

Templer og folk i Yogyakarta
Fargede kyllinger

Lunsjen ble inntatt på en lokal restaurant og vi spanderte på Dimas og sjåføren. Peter og jeg spiste en suppe med biff og ris, sjåføren og Dimas spiste nasi goreng. Peter drakk øl, vi andre vann. Lunsjen kostet 157.000 IDR (litt over 100 NOK).

Prambanan

Prambanan

Dagens tempel var Prambanan, Indonesias største hindutempel bestående av 240 templer.  Prambanan ligger noen kilometer utenfor Yogyakarta og ble anlagt i år 850 og deretter utvidet av ulike herskere frem til 930. Vulkanen Merapi hadde et utbrudd på denne tiden og templet ble forlatt. Etter et kraftig jordskjelv på 1500-tallet, kollapset tempelet og først på 1800-tallet ble det gjenoppdaget offisielt. De nederlandske koloniherrene gjenreiste deler av templet frem til 1953,. I 2006 ble Prambanan rammet av et nytt jordskjelv, og mye ble ødelagt. I dag er templet delvis rekonstruert og tar i mot cirka en million besøkende i året.

Templer og folk i Yogyakarta
Prembanan

Templet er spektakulært og derfor et yndet fotomotiv. Utallige selfies ble tatt mens vi var der.

Dagen var på hell og vi satte kursen mot hotellet.

Følg oss gjerne
0