Å reise kan være så mangt. Av og til reiser vi langt, veldig langt. Andre ganger kan vi gjøre korte reiser, slik som i dag, en vanlig tirsdag.
Vi reiste til Tjuvholmen.
Det vil si, jeg var der jo allerede, da reisen vår startet. Jeg dro av sted med 07.20-bussen i dag morges. En mindre hyggelig opplevelse, med ståplass fra Lysaker til Vika Atrium. Vi var vel rundt 25 personer som sto stuet sammen i bussen. De som satt brukte sikkerhetssele. Det er jo påbudt…
Nok om det! Jeg gikk av bussen, lett skjelven, som om jeg hadde kjørt berg-og-dal-bane. I morgen drar jeg tidligere!
Dagen tilbrakte jeg på jobben, men så klokken 16.45, startet den virkelige reisen. Date med Peter på The Pink Elephant, en indiskinspirert restaurant som åpnet i høst i Kristian Kjellings gamle treningsstudio.
Maten var bra, omgivelsene hyggelige, men det mest indiske var faktisk bildene på toalettet.
Serviset var importert fra Japan, ifølge servitøren, og det stemmer nok det. Vi har sett tilsvarende i bodene ved Tsukiji, fiskemarkedet i Tokyo.
Men som sagt, maten var god, selv om ”smaken av India” var veldig svak. Vinen var god, og servicen var bra.
Reisen på Tjuvholmen fortsatte. Vi vandret bort Tjuvholmen Allé, over Olav Selvaags plass og over broen forbi The Thief.
Astrup Fearnley museet var reisens mål, foredrag/kurs i popkunst.
Ann Lisbeth Hemmingsen tok oss med på en reise i popkunstens historie, fra den ”oppsto” med Eduardo Paolozzi i England, til Andy Warhols suksess til et stykke ut på 80-tallet.
Vi takket for oss og forlot museet. Et lite avbrekk i hverdagen, en vitamininnsprøytning og litt nyvunnet kunnskap fikk vi ut av denne tirsdagskvelden i oktober. Bussen hjem ble kjørt av en som definitivt har Henning Solberg som idol.
Det var godt å komme hjem.
