Når vi er ute og reiser, treffer vi på ulike mennesker som vi bare prater med eller som vi deler opplevelser med. På årets reise i Australia og Vanuatu, har vi truffet og snakket med langt fler enn noen gang tidligere. Noe av årsaken kan være at vi er så veldig langt hjemmefra. Muligens er noe av grunnen at vi har truffet på australiere, både i Australia (naturlig nok!) og på Vanuatu.
Vi har laget denne siden slik at de vi har truffet og som har gitt oss hyggelige, morsomme og irriterende minner, kan få en liten plass i vår blogg.
Maria og Les, Barry og Faye – artikkelen fra Kangaroo Island
Vi traff venneparene Maria og Les og Barry og Faye. Maria og Les var fra Melbourne og Barry og Faye var fra Sydney.
De var noen år eldre enn oss, men vi fikk god kontakt. Barry fortalte at han hadde funnet ut at han hadde tre halvsøsken for bare noen få år siden og det hadde vært en berikelse etter at sjokket hadde lagt seg. Han fortalte at mye hadde falt på plass etter at han fikk vite sannheten om sin bakgrunn – små forskjellsbehandlinger opp gjennom oppveksten.
Vi har litt mailkontakt med Maria nå – har utvekslet bilder.
Indisk familie – artikkel fra Kangaroo Island
Den indiske familien som var med dag to på Kangaroo Island, holdt seg litt i bakgrunnen, men da jeg fortalte noen av de andre deltakerne at vi hadde vært i Uganda, kom datteren bort til meg. Hun fortalte at hun hadde overhørt vår samtale og at hun selv var født i Uganda i 1970, i nærheten av Kampala, og hadde bodd der til hun var ett og et halv år.
Moren hennes kom bort og fortalte sin dramatiske historie. Da Idi Amin kom til makten i 1971, fikk utlendinger, som hun og hennes familie beskjed om at du måtte forlate landet. De fikk ikke ta med seg noen eiendeler, alt ble konfiskert. Familien fikk 50 pund og ble sendt til en flyktningeleir i England. Denne kvinnen hadde tidligere hatt britisk pass, og fikk etter hvert sitt pass tilbake. Hun og hennes lille datter, som tok kontakt med oss undere utflukten på Kangaroo Island, fikk derfor bli i England, mens mannen ikke fikk britisk statsborgerskap og ble sendt til flyktningeleir i Østerrike. Etter hvert fikk også han komme til England.
En rystende bakgrunn for en liten familie. De bodde nå i USA og var tilsynelatende velsituerte.
Jan & Richard – artikkelen om Tanna Mount Yasur
På vår utflukt til Mount Yasur på Tanna møtte vi Jan og Richard fra Storbritannia, et hyggelig ektepar i 60-årene. Jan og Richard hadde seilt rundt i verden i syv år nå. De levde drømmen sin. For 27 år siden hadde de satt seg som mål å kjøpe en seilbåt og seile rundt i verden i 10 år. De hadde så spart i 20 år, førtidspensjonert seg da de var i midten av 50-årene, kjøpt en seilbåt og reist ut i verden. Seilbåten er 37 fot og er døpt Morpheus of London.
Jan og Richard hadde seilt rundt i blant annet Karibien, Sør-Amerika, Galapagos og Marquesas Islands, og nå var de kommet til Vanuatu. Jan og Richard hadde ikke barn. De oppholdt seg i England to måneder i året, for å se til huset sitt og treffe familie og venner.
Det er spennende å treffe mennesker som virkelig tør å følge sine drømmer.
Peter og Francois – Malekula
Vi møtte Peter og Francois på flyplassen på Malekula. Vi ble hentet av samme pick-up og kjørt til samme lodge. Francois og Peter håndhilste på oss og presenterte seg da vi satte oss inn i bilen.
Francois var fransk fra Lyon, i begynnelsen av 20-årene og studerte økonomi. Utdanningen skulle ende i en PHD. Peter , som var fra San Fransisco med aner til Japan og Hawaii, var 30 år og nettopp ferdig med en PHD i utviklingsøkonomi og hadde fått stilling som konsulent i et større konsulentfirma. Guttene bodde sammen i New York og elsket å reise. Peter hadde reist hele sitt liv og hadde besøkt 92 av verdens, ifølge Gunnar Garfors, 198 land.
De to unge mennene kommer til å nå langt og vi ønsker dem all mulig lykke i livet.
Samuel – fra artikkelen om Espiritu Santo
Samuel var vår sjåfør en hel dag på Espiritu Santo. Han tok oss med langs østkysten av øya og lærte oss om Vanuatu og om hvordan Vanuatus innbyggere brukte naturen både som spiskammer, byggemateriale, legemiddel og til praktiske artikler. Selv levde Samuel mye av det han kunne hente fra naturen, både frukt, røtter, kokosnøtter og ved jakt.
Samuel var 28 år, gift og hadde to små barn. Han bodde, som mange andre på Vanuatu, i fire hus. Det ene huset var soverom for hele familien. Det andre huset var kjøkkenet. Det tredje huset var badet. Her hadde man installert en dusj. Det fjerde huse var toalettet. Noen hadde vannklosett, men de fleste, inklusive han, hadde et hull i bakken som man gjorde sitt fornødne i. Når hullet var fullt, laget man et nytt og flyttet huset dit. Husene på Vanuatu er laget av palmeblader. Veggene er flettet og takene består av bambusrør og blader fra kokopalmer.
Australia har et hjelpe opplegg for å skaffe folk fra Vanuatu jobb. Et byrå med agenter på Vanuatu tilbyr arbeidere fra øyriket å komme til Australia for en begrenset periode og plukke frukt på plantasjene. Samuels store ønske var å få reise til Australia å jobbe som fruktplukker. Han hadde gjort nødvendige forberedelser og skaffet seg pass hele tre ganger, men ikke vært av de som ble plukket ut til å reise. På Vanuatu får man bare pass for ett år av gangen. Vår hyggelig og flinke sjåfør hadde et ønske om starte en egen virksomhet.
Vi håper inderlig at Samuel lykkes.
Rex – fra artikkelen om Espiritu Santo
Da vi skulle hjem fra vår eneste tur til Luganville på Santo, stanset vi en taxi i hovedgaten. Det var en liten, rusten irrgrønn bil av ukjent slag. Peter satte se foran. Sjåføren var en kvikk og pratsom fyr, og det kan man vel kanskje si om Peter også. Mannen bak rattet het Rex og skulle kjøre oss tilbake til hotellet.
Han var fra fra øya Ambae, men hadde bodd på New Caldonia, Santo og i Port Vila på Efate Island. Han hadde flyttet til New Caledonia for at hans barn skulle få fransk statsborgerskap. New Caledonia er en fransk koloni. Han fortalte at han hadde fire kvinner – en polynesisk på New Caledonia, en vanuatisk på Espiritu Santo, en vanuatisk i Port Vila og en på Tahiti. Han hadde til sammen ti barn, hvorav to bonusbarn. På New Caledonia kjørte han taxi, akkurat som i Vanuatu. Da han var yngre hadde han jobbet på en taiwansk fiskebåt. Han hadde mønstret på i Las Palmas og vært innom havner som Marseilles, Cape Town og Newcastle. Rex hadde en sønn i det franske forsvaret.
Moses – fra artikkelen Siste dag på Vanuatu
Moses var vår taxisjåfør både fra Port Vila sentrum, til hotellet og til flyplassen da vi skulle forlate Vanuatu. Han var en pratsom fyr og fortalte at han hadde jobbet i bank for over 20 år siden, men at han hadde fått sparken fordi han var alkoholiker og hadde gjort underslag. Han hadde fått tre advarsler før han måtte slutte.
Nå hadde han vært edru i 23 år, og hadde nettopp kjøpt seg sin egen taxi. Han betalte 1000 australske dollar i måneden på bilen, noe som er ufattelig når man vet at en månedslønn kan være fra 20.000 (1.700 kroner)til 50.000 (4.500 kroner) vatu. Han kjempet for å få et bedre liv.
Vi håper han lykkes!